I dag våknet jeg med feber, vondt i halsen og forkjølelse. Om det er klimaendringer eller en snufsete kjæreste som har skylden vet jeg ikke, men det hjalp ikke akkurat på tilværelsen. Det første jeg gjorde i dag var å dra til Plan- kontoret, der det var en del ting som skulle fikses. Er en del presse og mediaoppmerksomhet rundt jentekampanjen og turen jeg har vært på, og for å være helt ærlig kunne det ikke passet meg dårligere. Jeg føler at jeg trenger å få ting på avstand før jeg klarer å reflektere mer over det og fortelle mer om hva jeg har opplevd, men pågrunn av jentekampanjen til Plan vil pressen selvfølgelig ha det nå, nå som det er aktuelt. Så jeg får bare puste inn og tenke at jeg gjør det for alle de herlige jentene jeg har møtt! Jeg begynner nesten å føle meg litt sippete og vanskelig, men ting er litt vanskelige å forklare. Jeg er sikker på at folk som har opplevd det samme forstår hva jeg mener når jeg sier at alt virker så meningsløst når man kommer hjem fra en sånn tur! Hvordan skal jeg være meg selv igjen, uten å ha konstant dårlig samvittighet pågrunn av høyt pengeforbruk, late dager og syting over ting som ikke betyr noe? Jeg vet med meg selv at jeg har forandret tankegangen min, men akkurat nå føles det ut som om all eyes are on me, og neste gang jeg blogger om en caffelatte blir jeg stempet som twofaced og careface- deluxe. Det kjennes nesten ut som om jeg er redd for å være MEG i bloggen igjen. Den siste uken har jeg vist en god side av meg, og jeg vil nødig skuffe leserne mine ved å hente fram mitt overfladiske ego.
Vil noen låne hjernen min? Den tenker for mye om dagen. 
No Comments