Jeg snuser ikke. Men i likhet med resten av verdens befolkning, hender det jeg gjør merkelige ting som faller meg inn sånn plutselig, og i dag var det å stappe en snus i kjeften rett før jeg skulle frakte min egen kropp fra A til B ved hjelp av Oslofenomenet: TRIKK. På vei til trikken ble jeg egentlig bare småkvalm, og det var ikke før jeg satt på trikken og presset fram et smil til en random mann som smilte overanstrengt til meg at jeg kjente at snuseriet hadde gått for langt. Hvorfor står det ikke på snusboksen at: overdreven smiling vil føre til at snusen begynner å renne? I ti lange minutter satt jeg i hvert fall med et innsjø av snus i kjeften, og jeg visste ikke om jeg skulle la snusen bli i leppa eller om jeg skulle reise meg opp på trikken, beklage at jeg var ufyselig på aller høyeste nivå og bli kvitt giften jeg hadde i kjeften. Jeg bestemte meg for å la snusen bli liggende, men den brune lille posen var ikke spesielt enig. Før jeg visste ordet av det, svømte den rundt på tunga mi sammen med «alt det andre», og tanken slo meg: hvorfor i helvete snuser folk? Det lukter vondt, det smaker dritt, det ser jævlig ut og man kommer garantert opp i en del kvalmende situasjoner – i likhet med meg. Jeg løp av trikken èn holdeplass før jeg egentlig skulle av for å slippe å kaste opp, og tenkte » yes, nå kan jeg endelig spytte ut, brøle at snus er no dritt og komme meg hjem for å skylle brødsaksa». Men neida. Oslo i et nøtteskall: mennesker over alt. Så det var ikke før jeg hadde låst opp døra, brekt meg foran speilet i heisen og buret meg inne i leiligheten at jeg fikk utløp for snushatet mitt. Æsj. Hvordan klarer folk å snuse fast?! Snuser DU? Og i såfall, hva i alle dager fikk deg på så ville veier?
Foto: TV2.no. Dette er altså ikke trynet mitt. 
1 Comment
😀