Ok, jeg våknet for to timer siden og skjønte verken hvor jeg var, hvem jeg var eller hva som hadde skjedd. Jeg hadde egentlig håpet at livet mitt bare var et mareritt som forsvant når jeg våknet, men den gang ei.
Kjenner det er tøft å skulle utlevere seg på bloggen når livet er svartere enn natta, så jeg håper dere tilgir meg for litt fravær og munnkurv resten av dagen. Bestevenn Maria er på vei fra Tønsberg, så vi skal bare prate, spise, ta ansiktsmasker og kose oss hele kvelden.
Og ja, det er faktisk lov til å sutre og klage sitt over livet sitt selv om man ikke er uteligger, veier 400 kg eller ligger for døden. Bare la meg, please. For jeg er ulykkelig.
No Comments