Jeg drepte nettopp en baguett med kniv på kjøkkenbenken og hadde en lang og heftig latterkrampe over ting som at for eksempel gjenglemte og uinteressante Idol- stjerner står fram med spiseforstyrrelser og psykiske problemer for å komme på tv. Og grunnen til at jeg er så slem nå, er at Idol- stjernen jeg hinter til hadde et kraftig latteranfall utenfor min leilighet da jeg var fyllesyk, noe jeg satte utrolig lite pris på.
Vel. Jeg er i hvert fall i bedre humør nå. Egentlig ikke, men av og til hjelper det å heve seg over seg selv, se ting utenifra, og tenke at følelser og smerte faktisk er en illusjon. Hello. Vi er bein, blod og hjerneceller. Det er grenser for hva som kan kalles verdens undergang, vel?!
Ida og jeg fikser oss til byen i kveld! Wehu!
No Comments