Planen var å gi dere en lang, avslørende bloggpost om hvorfor jeg føler at livet mitt er over, og hvem de skyldige er. Men gjett hva, jeg er ikke hevnlysten lenger. Jeg håper jeg blir det.
Jeg har det så vondt. For jeg har vært så dum, tatt så feil, og fortrengt så mye. Men nå er jeg på egne ben, så i teorien skal ting bare gjøre litt ekstra vondt i en periode, og så blir alt så mye bedre…
«Kjærlighet» svir. I hvert fall når ting viser seg å være noe annet enn man trodde. Jeg trenger å komme meg hjem til vennene mine for å gråte, fortelle, banne og hyle litt. Blir liksom litt feil å ta alt ut på familien. Tror det er best jeg slutter å skrive nå, ellers kommer jeg bare til å skrive noe jeg angrer på. Blir en liten bloggpause nå.
she will be loved
No Comments