Det er så mye i livet som er kjipt, men som likevel er med på å gjøre dagene lysere. Jeg sikter til ting som å være jenta som står i hjørnet på apoteket for å være support for venninnen din som skal kjøpe en angrepille, og i det det er hennes tur, snur hun seg og roper til deg: hva het pillen du skulle ha igjen?! Jeg snakker om når du skal søke opp navnet til en du er interessert i på Facebook, men i stedet får du skrevet navnet hans i statusen din, og på toppen av alt mister du nettilgang tre sekunder etter at du finner ut hvilken tabbe du har gjort.
Jeg har gjort så mye unødvendig tull i det siste, de siste ukene har rett og slett bare vært en eneste stor latterkrampe uten at jeg har klart å trekke pusten og se meg i speilet for å tenke meg om. Men jeg angrer ikke et sekund på noe av det jeg har gjort. Enkelte lepper burde kanskje vært ukysset, noen sanger skulle kanskje ikke vært sunget og noen ting burde helt garantert vært usagte.
Men hey, vi lever bare en gang. Gratulerer til meg som fant det ut i en alder av 19! Angrepilla kan vi ta i himmæl’n.
En dag skal jeg skrive en bok undertegnet Ida Wulff, skifte navn og flytte til et sted langt borte. Livet mitt er mer dramatisk enn Gossip Girl for tiden, og det klør litt i fingrene at jeg ikke kan være så åpen og ærlig som jeg har lyst til å være. Men gled dere til boka, da!
No Comments