million dollar morning

Jeg har livet jeg drømte om gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Spesielt med tanke på morgenstundene!  Før bestod de av at jeg klamret meg fast i dyna med hver eneste kroppdel, helt til mamma omsider fikk meg opp. Jeg følte at veien til badet var den grønne mil, og så ble det selvfølgelig like vanskelig å komme seg ut av dusjen som det var å komme seg ut av senga. Jeg pleide å telle ned fra 60 sekunder når det var på tide å tre ut av varmen, men jeg var så trøtt at jeg kom ut av telling og startet på nytt et par ganger. Etter dusjen måtte jeg skynde meg og sitte litt ved frokostbordet og være kresen. Null matlyst, brød, juice og pålegg freste mot meg og var mine verste fiender. Så: skoleveien. 

Hver eneste dag tenkte jeg at jeg kunne gitt alle penger jeg eide og ikke eide om jeg bare kunne få ha noen fine morgenstunder med god tid og frihet til å velge hva jeg skulle bedrive tiden med. Og hva gjør jeg nå? Ah. Jeg har vært våken siden sola stod opp, men tusler fortsatt rundt i håndkle og duller. Det er verdt alt i verden å ha en fin morgenstund. Tid til å våkne ordentlig, strekke seg, sette på musikk, smårydde litt, gå i dusjen, spise en god frokost, drikke kaffe, surfe på nettet og så videre før den store verden kaller.

Hvordan pleier din morgen å se ut? Er den utholdelig eller rett og slett forferdelig?

Uff, så flaut. Men vet dere hva jeg pleier å ta med meg hjem når jeg har vært på ferie? Hotelltøfler! De er så mye mykere og deiligere enn alle andre tøfler jeg har kommet over i mitt liv. Alt for dårlig samvittighet har jeg heller ikke, for forhåpentligvis så kaster de tøflene etter at en gjest har brukt dem? Satser på det. Dette er i hvert fall et kupp jeg gjorde i London, haha!