today i’m a boy

Faen heller. Etter at mobilen min ble ødelagt har jeg blitt enda mer hard to reach enn før. Jeg har funnet ut at jeg hater å alltid ha mobilen på, at jeg i det hele tatt hater at hvem som helst kan få tak i meg når som helst og hvor som helst. Det blir ikke så mye bedre av at jeg ikke har noen telefonnumre, så alle som ringer er skumle og fremmede nummer. Er jeg den eneste i 2010 med mobilfobi?! 

Så da vet folk i hvert fall det. Jeg er ikke sur eller overlegen. Jeg har bare fobi mot å la mobiltelefonen styre livet mitt, men vet tross alt aldri når den lille «sjelevennen» bestemmer seg for å falle i do eller drukne i champagne. 

Men ellers smiler jeg og har det bare bra. BILDEBEVIS!! Nå skal jeg stappe kattepusen ned i veska (hun elsker det, ikke kald meg dyreplager), og komme meg ut i dagens lys. Det harde livet består av å trekke inn frisk luft og leke med venner. Me bloggast!