UKENS TEMA: BLOGGNORGE
Ukens «Fra Idas point of view» blir ikke i form av noen spørsmålsrunde, jeg vil heller tenke litt høyt rundt BloggNorge og hele det sirkuset der. Lover at spalten blir litt bedre neste uke, klokka er 3 på natta, og jeg sitter og skriver i halvsøvne. Jeg har så mye stygt og avslørende å si om BloggNorge, men det får vi ta i en annen del – en annen gang. Her er en liten oppvarmer, håper dere deler deres meninger i kommentarfeltet!
Jeg er jeg vel ikke den eneste som syns at BloggNorge er blitt et horete og ikke minst hyperkommersielt sirkusshow. I stedet for å skrive godt og innholdsrikt stoff handler det om å få flest mulig shampooer og fargerike teletubbie- dresser i postkassa.
Vi har rett og slett mistet litt tak på begrepet BLOGG. Det blir kanskje dobbeltmoralsk å si det, for en blogg er jo et personlig nettsted hvor innehaveren skal kunne boltre seg med ord, bilder, videoer og linker slik han/ hun selv ønsker. Det eneste som plager meg er bare at bloggene er blitt en «wall of fame» i stedet for et sted hvor man kan dykke inn i folks hoder og forskrudde syn på samfunnet. Jeg sier ikke at jeg er noe bedre, for det er absolutt ikke tilfellet!
Og dette med at blogger er blitt skryteplakater er en av grunnene til at jeg ikke leser blogger med mindre jeg kjeder meg så mye at det knirker i tærne mine. » Jeg fikk en mascara i posten i dag, jeg møtte Tone Damli i Karl Johan, jeg var på fest med Charter- Svein, jeg er med i Paradise Hotel, jeg tror jeg er modell fordi jeg meldte meg selv på Frøken Norge» – osv. JEG SYNS BARE IKKE DET ER INTERESSANT!
For all del, jeg har ikke noe i mot at folk har fine liv – for jeg har et liv jeg ikke ville byttet ut selv, men det er bare det å SKRIVE og LESE om det?! Det er så utrolig lite givende at jeg nesten dør litt på meg.
Jeg lever jo av bloggen min. Jeg burde jo faktisk ha levert meg ut til de grader, og delt mine innerste tanker og hemmeligheter. Men man trenger ikke det, for folk leser jo søren meg om hva som helst. Jeg kan Google «gult telt» og folk vil fremdeles lese bloggen min, og kanskje til og med kommentere innlegget. Så er leserne blitt like late som bloggerne? Er det ikke flere enn meg som ønsker GODT lesestoff på norske blogger? Jeg vet at de finnes, men de er sjeldne. Og jeg kjenner at det plager meg at jeg er like kommersiell som alle andre.
Og her har dere det gule teltet deres.
Når alt det er sagt, så er det en interessant trend som beveger seg innenfor BloggNorge. Å skryte på seg ting. Å lyve.
Et eksempel er Profilert blogger 1 som forhåndsposter alle blogginnleggene sine. Vedkommende legger ut om dagens antrekk og gjøremål, gjerne dager eller uker i forveien – spør meg ei hvorfor, men poenget er at det meste som står er løgn. En venn av meg ble avbildet på bloggen, med teksten: I dag har jeg og «venn» vært på cafè. En ting som er sikkert er at denne vennen ikke var på cafè med Profilert blogger 1 denne dagen.
Et annet eksempel er Profilert blogger 2 som skryter på seg å ha tjent haugevis av penger på bloggen sin. Hun har en sugardaddy som hun ligger med for at han skal betale husleien hennes.
Et tredje eksempel er Profilert blogger 3 som alltid ser smashing og kvisefri ut. Hun er aldri blitt observert i annet enn joggings i virkeligheten, og resten tilsier at hun har mastergrad i Photoshop.
Og ikke få meg til å starte på alle disse managerne og bloggpappaene rundt omkring. Jeg er blitt lurt, resten av toppbloggerne begynner å innse at de er blitt lurt, og hele dette sirkusshowet er bare helt kaos.
Så spør jeg dere, kjære lesere. Hva er det som fascinerer dere med alle disse bloggene? Savner dere ikke godt lesestoff, eller er det greit nok å lese om at jeg vil ha større lepper og at en eller annen berte fra Drammen har fått ny kosedress i posten?
I DONT GET IT.
Jeg føler meg forresten litt heldig som fant bloggingen og hadde min lille bloggverden for meg selv før alt dette kaoset kom. La oss mimre litt tilbake HELT til starten, haha!
Pappa ble ansatt som manager. Her sitte vi og setter priser på annonseplasser, haha. Good times! Den dag i dag har jeg heldigvis dyktige folk som selger annonser for meg.
Lokalavisa var dritstas. Tror faktisk dette var mitt første intervju, woho!
Så ville alle «ha en bit av Ida», dette er vel fra Dagbladet.
Og så stilte jeg opp på masse ting som jeg egentlig aldri stiller opp på.
Vi hadde bloggfest! Blogg.no og Idawulff.com er LANGT fra bestevenner den dag i dag, selv om plakaten i bakgrunnen der tilsier noe annet. Jeg foretrekker å bli behandlet som et oppegående menneske selv om det er snakk om business, takk. Hadde jeg vært en apekatt uten hjerneceller hadde jeg befunnet meg på zoo, men er ikke alle som skjønner seg på den slags.
Så begynte jeg å vise meg på TV med rødmende kinn og skjelvende stemme. Sjakktrekk, du.
Og så begynte folk plutselig å komme bort til meg på gata og si at de syns jeg var kul.
Jaja, når jeg tenker meg om så forstår jeg godt at folk får blogg på hjernen og skal prøve å slå an med bloggen sin, i likhet med resten av Norge. Det er (var i hvert fall) et ganske underholdende sirkus!
No Comments