«Noen ting forandrer seg aldri» sa jeg, mens jeg sprintet mot bilen. Helt siden vi lærte å gå har lillebror og jeg hatt en greie for å sitte FORAN. Det er ikke mer enn noen år siden vi nærmest hoppet på hverandre og dro hverandre bort fra bildøra for å få sitte i forsetet, uten egentlig å vite hvorfor. Den dag i dag holder det heldigvis å løpe bort og være førstemann, haha.
Men etter å ha sett en TV- reklame som sier at de viktige alltid sitter bak, har vi faktisk begynt å fundere litt begge to. Har vi lurt oss selv i alle år? Er det mere stas å sitte i baksetet?!
Loppemarkedet var ingen suksess. Loppene angrep meg, og jeg ble så dårlig at vi måtte dra hjem. Men vi rakk da en liten kikkerunde, og mamma fant noe hun syns passet meg bra:
Jeg var egentlig enig men man unner seg ikke slike godsaker på en søndag. Hello, liksom!
Her sitter jeg foran, blid og fornøyd. Alle dere lesere som vanligvis sikler etter lillebroren min kan jo se hvor kjekk og mandig han ble av å sitte i baksetet. Skrekk og gru!
No Comments