Jeg har muligens aldri stått ovenfor tøffere og sterkere følelser enn det jeg gjør akkurat nå. Dessverre føler jeg ikke lenger at jeg kan bruke bloggen som et «terapirom» hvor jeg skriver ned følelsene mine for å få orden på dem, og kanskje for å få andres råd og erfaringer, for blogging er jo jammen blitt cyberspace sitt Se&Hør. Man kan gjerne underholde folk med erfaringene sine og meningene sine, men kanskje ikke sine aller mest sårbare følelser? Inntil videre får jeg vel bruke stemmebåndet mitt og snakke med folk, selv om jeg er så utrolig mye bedre på å skrive ned hva jeg føler og tenker. Håpløst, eller hva?!
Vel, jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ligge inne og synes synd på meg selv. Eller: i dag får jeg lov til å ligge inne. Men jeg skal prøve å ikke synes så utrolig synd på meg selv. Så nå skal jeg ut og kjøpe masse digg, og så skal jeg legge meg foran TV’en og slaske helt til jeg får besøk i kveld. Noe sier meg at jeg kommer til å sovne før jeg får besøk, jeg er så utrolig utslitt.
Heldigvis har jeg Bella med meg <3
Og heldigvis skal resten av uken bli veldig, veldig bra:
No Comments