Kommentar fra leser: Btw: jeg så deg i Oslo i går 🙂 Hvis du hadde IKEA poser?
Svar fra Ida: Stemmer det. Det var jeg som nærmest falt ut av IKEA- bussen i en alt for trang og liten kjole, fordi folk er like desperate som meg etter å sitte hele veien til IKEA. Fra nå av skal jeg aldri mer gå på bussen før alle har gått av, jeg lover. Så slepte jeg nærmest posene på bakken etter meg bort til jernbanetorget, hvor jeg måtte stå og vente på trikken mens en eller annen irriterende fjongetante stod og stirret nedlatende på IKEA- posene mine. Ja, IKEA er kanskje så billig at det nesten rettferdiggjør å stjele der, men med den knallblå øyenskyggen din så du ikke særlig expensive ut du heller, rakk jeg å tenke før trikken kom. Da jeg kom på trikken var den selvfølgelig stappfull, og sånt begynner jeg å svette av. Spesielt når jeg har tre stappfulle IKEA- poser å bære på, samtidig som kjolen sklir opp og mobilen ringer nedi en av posene. En hyggelig dame tilbyr meg å sette den ene posten under setet hennes, den eneste ledige spotten på hele trikken. Jeg takker ja og tenker at hun er snill, men det viste seg å være en felle. For i det jeg dukker opp igjen etter å ha lagt posen min under setet hennes, smeller jeg hodet opp i den oransje boksen hvor de ærlige av oss pleier å stemple trikkebilletten vår. Det gjorde vondt. Men det var flauere enn det var vondt. Spesielt i og med at jeg alltid må «le til noen» når jeg driter meg ut, og nå var jeg jo alene. Så jeg lot blikket sveipe over alle som så på meg, mens jeg smilte latterlig og sa «wops, høhø«. Åh, jeg var så stygg og latterlig. Da jeg endelig fikk snublet av trikken utenfor døra mi plasserte jeg alle posene slik at jeg ikke fikk åpnet døra, så jeg stod der og furtet på trass helt til en forbipasserende engel spurte om jeg trengte hjelp. Det er ikke barebare med tre IKEA- poser på en dårlig dag. Så mitt spørsmål til deg kjære leser, hvor så du meg?
No Comments