usynlige persienner

God morgen! Våknet tidlig i dag av at sola nærmest druknet meg. Vet om noen som skal få persienner av meg i julegave foråsidetsånn. Åh, gud. Nå fant jeg nettopp ut at det er persienner i vinduet, de var bare ikke så enkle å få øye på. Jaja, next time. Er jo egentlig ikke så ille å starte dagen tidlig uansett. Sånn bortsett fra at jeg ikke kan gå på do fordi det er tomt for dorull, og ikke kan jeg dusje heller, i og med at K&B har en superkomplisert dusj med minst firehundre knapper, og hvis man trykker feil blir det kaos, vann fra alle hull og masse bråk. Så jeg bare ligger her, jeg, og venter på at mine vakre skal våkne.

I dag skal jeg hjem. Trist. Ingenting som venter på meg der, bortsett fra Bella da, som jeg gleder meg til å se igjen. Kjenner at jeg begynner å få Oslo litt opp i halsen. Hvor mye mer enn det jeg skal si vet jeg ikke. Det handler ikke om venner, det handler ikke om kjærlighet, det handler ikke om mitt liv generelt. Det handler bare om hvor forbanna dårlig verdier folk har, og hvor mye ubehagelig jeg har sett i øyenkroken den siste tiden.