Jeg sitter med et hvitt ark foran meg. Begynner å skrive. Pennen og arket samarbeider, men et eller annet sted midt på arket går det galt. Jeg vet ikke om det kan kalles en skrivefeil eller bare en misfostret bokstav. Men noe på arket er feil, og jeg har ikke sjans til å fortsette. Arket er ødelagt. Jeg klarer ikke å skrive videre, klarer ikke å glemme eller overse feilen som er gjort. Den synes kanskje ikke så godt, men den henger over meg som en stor, svart sky, og gjør det umulig å tenke på noe annet. Så jeg blar om. Starter på et nytt ark. Jeg krøller sammen det gamle, kaster det langt avgårde og håper at det kommer til å gå bedre med det nye arket. Blanke ark.
No Comments