Om ikke leserne mine er interessert, så vet jeg i hvert fall om noen der hjemme som er interesserte i å vite hvordan det går med samboerskapet. Og det går i grunn ganske bra.
Som jeg nevnte, så startet samboerskapet med at samboer brettet alle klærne jeg har i skapet. Dere kjenner meg kanskje som «hun derre bloggeren», jeg kjenner meg selv som «hun der som bare krøller klærne sammen og stapper dem inn i skapet når de er nyvasket». Det er også mye av grunnen til at jeg store deler av tiden går rundt og ser ut som en brukt serviett. Nok om det, sårt tema.
Det viser seg å være mange positive sider ved å la en venninne flytte inn. Det ene er dype samtaler i vinduskarmen til langt på natt. Første kvelden kjøpte vi inn snacks og satte oss ved vinduet med et askebeger og smugrøyka for hverandre, og tømte så klart hjertene våre. Jeg vil påstå at jeg er en ganske god lytter, selv om jeg ikke alltid de riktige tingene.
Samboer: Så, ja… Hehe, men jeg håper ikke du tror jeg er gal.
Ida: Nei, æru gæren!
Så får øve meg litt der. En annen positiv ting er jo at jeg lærer mange nye ting. I dag kom samboer hjem med to store bæreposer fra matbutikken, og jeg tenkte bare; ja, der ser du. Oslo er full av fristelser, du kommer til å bruke opp familiearven før du har arvet den!
Men så begynte min smarte samboer å dele alt hun hadde kjøpt opp i brødposer og legge det i fryseren. Og jeg bare; WOW, nå lærte jeg noe nytt! Sånn kan man jo spare masse penger! Så nå er jeg blitt fan av brødposer, finnes det noen fangruppe på Facebook?!
Ja.. Så over til det NEGATIVE. I stad gikk samboeren amokk med tusj og begynte å skrive «K» og «I» på matvarene i kjøleskapet og i skapet. Jeg bare; STOOOOOPPPPP!! Det er jo helt krise. Dette er IKKE et kollektiv, så der måtte jeg sette ned foten. Vel, jeg satte først og fremst ned foten fordi hun begynte å skrive mitt navn på en hamburgerdressing som jeg aldri i hele verden har kjøpt. Jeg spiser ikke hamburgerdressing. Og tenk om jeg har besøk da dere, og folk bare; ehh, har du hamburgerdressing? Da kan jeg ikke skylde på noen andre, for navnet mitt står jo på den. Dessuten vil jeg ikke framstå som gjerrig når jeg ikke er det. Hadde jeg kommet hjem til noen som har skrevet navnet sitt på alt i kjøleskapet hadde jeg vært redd for å ta meg et glass vann. Så, vi ble enige om at samboer kunne skrive navn på sine ting. Og på mine, så lenge det er snakk om grønnsaker og yoghurt med lav fettprosent.
Er det feigt å ta opp ting med samboeren sin på en blogg man vet hun leser? HEHE. Den blå IKEA- posen din må bort. Fort! Jeg har fobi mot å ha røde, blå, grønne og gule farger i stua mi – det er så vidt bokssettet med Lipstick Jungle får lov til å stå i DVD- hylla!
JAJA. Nå har samboer dratt ut for å bli kjent med de nye vennene sine, og jeg ligger her og venter på mine egne venner. Så stille det plutselig ble.
Da jeg så på dette vakre bildet av meg selv ble jeg oppmerksom på to ting: samboer har glemt å brette i et skap! Samboer har sengetøy med røde detaljer! ÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!
No Comments