ingen smilte mer enn oss i køen

Nå sitter vi på flyplassen. Har akkurat ledd oss gjennom innsjekkingskøen, bagasjekøen, security-check, stikkontroll (mmm, var deilig med kroppsmassasje på morgenkvisten), taxfree-køen og baguett-køen. Folk er så jævlig sure, men vi bare ler. Det er jo egentlig vi som bør være sure, på alle de gamle, påtrengende folka som tror de kan komme først bare fordi de har levd lengst. Men vi har jo ikke sovet et minutt i natt, så vi ler – som sagt. Nå kommer det vel snart noen og skal ta en promillekontroll av oss før vi går på flyet.

Jeg hører meg selv snakke høyt hele tiden, og jeg tenker bare «å nei, jeg vet hva jeg ville tenkt hvis jeg stod bak meg i køen«. Sykt overtrøtt. Og morsom.