Dagen i dag har ikke vært noe å skryte av. Og jeg fikk nok en gang bekreftet at taxi er min aller bestevenn, da bussen «glemte» å stoppe på stoppestedet vi skulle av. Så i dag ble vi liggende på en strand i Puerto Rico, den ekleste stranda jeg har vært på i hele mitt liv. Den burde hatt et skilt ved inngangen hvor det stod «legg deg her og bli glassert i klissen sand som sitter på deg til evig tid». Asjj. Jeg har dusjet fire ganger, og er fortsatt full av sand. Og Ida Helene er borte. Makan til vimseguri. Jeg gikk i forveien da vi skulle dra fra stranden, og da jeg gikk tilbake for å se etter henne, hadde hun tydligvis gått en annen vei. Og nå har jeg vært i leiligheten i flere timer alene. Jeg mistenker at det er fordi jeg i dag morges sa; etter stranda i dag må vi rydde og vaske leiligheten her, ellers gror det igjen.
Og ellers blir jeg i dårlig humør av å lese kjedelige bøker. Leste en krimroman av Kurt Aust, og den inneholdt egentlig flere regnestykker enn ord. Så til forfattern. Det er flott at du er en smart person, men vil jeg lære om primtall, henvender jeg meg til en fagperson i stedet for en krimbok.
Neida. Det jeg egentlig er i dårlig humør av akkurat nå (bortsett fra min bortkomne venn), er at jeg tydligvis er blitt allergisk mot sol. Har nå gått 5 dager uten å sole meg, og det første som skjedde da jeg la meg ut i solen i dag, var at magen min ble full av små, gjennomsiktige bobler. Sånne som blir til hvit hud hvis man river dem av. Hva gjør jeg?!
No Comments