I dag hadde jeg avtale med personlig trener klokka 9. Etter å ha ligget syk i tre-fire dager, våknet jeg nesten med smil om munnen. Jess, drittlei av å ligge stille, skal bli deilig å bevege seg!
Vel framme på SATS ble jeg overrasket over hvor mange som allerede var ferdig trent og rettet snuta mot jobben. Beundringsverdig, spør du meg. Sånn vil jeg også være.
Jeg knøyt joggeskoa, satte håret i en dott og utførte kampropet mitt i garderoben. Et ikkeeksisterende kamprop, men jeg kunne vel egentlig trengt et, ettersom den kommende treningsøkten skulle vise seg å være en kamp for min stakkars, slitne kropp som har hatt treningsallergi (latskap) det siste halve året.
Etter litt oppvarming kombinert med TV-titting (to fluer i en smekk, selv om jeg hater å se på TV), begynte jobbingen. Cristian er en proff, og har tydligvis vært trener for jenter som meg før. For han skjønte med en gang at det var jenteområdene vi skulle jobbe med. Så vi gikk til angrep på rumpe og lår, før armene fikk kjørt seg (dere vet de dinglearmene vi jenter som oftest har. Jeg pleier å shake dem på fest, det er skikkelig partytriks/sjekketriks). Og til slutt avsluttet vi med å trene magen. Magen som jeg bruker store deler av dagen på å irritere meg over.
ÅÅH, greit da! Nå fortalte jeg dere i korte trekk, men det jeg glemte å fortelle var at jeg løp på do for å kaste opp etter tjue minutter. Etter å ha trent lårene ved hjelp av å løfte en tung kule (faguttrykk og sånt får komme senere, her må jeg få hjelp av Cristian), var jeg så slått ut at det gikk helt rundt for meg. Jeg kastet ikke opp altså, jeg måtte bare løpe på do fordi det kjentes ut som om jeg måtte. Det eneste jeg fikk gjort under toalettbesøket, var å tenke; ånei, nå vil sikkert ikke Cristian trene med meg mer! Men Cristian forstod, og beroliget meg med at jeg absolutt ikke var den første.
Da vi var ferdig etter en times tid, følte jeg meg som en åtti år gammel dame da jeg gikk i trapper. Herregud så vondt, men herregud så deilig! Jeg har jo «trent» før, men tydligvis aldri TRENT. En av grunnene til at jeg får hjelp av en PT, er jo fordi jeg virkelig ønsker å utføre øvelsene riktig og få maks utbytte, sånn at jeg ikke bare er enda en av blondinene som tusler avslappet på løpebåndet for å se Hotel Cæsar på storskjerm.
En bonus med å ha personlig trener, i hvert fall Cristian, er at jeg kan få litt hjelp til kosthold også. Det er jo ikke slik at jeg trener for å slanke meg, jeg trener for å få en bedre livsstil generelt, og selvfølgelig for å få kroppen i bedre form. Og det lar seg jammen ikke gjøre med et crappy kosthold. Så i nærmeste framtid skal Cristian gi meg litt kostholds-info, og jeg skal selvfølgelig spørre om ikke jeg kan få noe å dele her med dere!
Og en ting må jeg bare si; jeg ville syns at det hadde vært VANSKELIG å gå hjem og spise usunn mat etter en sånn treningsøkt. Det slitet jeg gikk gjennom i dag skal jammen ikke ødelegges av noe dårlig mat. Så i dag gikk jeg hjem, spiste det Cristian sa jeg burde spise (yoghurt/banan – og så knekkebrød etter at jeg hadde tatt meg en dusj), og er i grunn fornøyd med dagens innsats så langt.
Thanks for the heads up. Webcamera og gjennomsiktig bluse er dårlig deal. Det er jo ikke akkurat sånn at dere betaler for å lese bloggen min heller.
No Comments