kommer til å savne frognerveien

Det er mye som er uvisst i livet mitt om dagen, men en ting som er helt sikkert er at det er helt grusomt trist å flytte. Har bodd her i Frognerveien i et og et halvt år nå, og det kjennes ut som om jeg flytter fra et helt liv.

Det er så tomt her nå. Men samtidig rotete, ettersom det står pappkasser og søppelposer over alt. Har leid meg en bod som alle tingene mine skal stå på fram til jeg kjøper meg en leilighet, så jeg har vinket farvel til mange klær og mange ting, ja egentlig alt som ikke får plass i to kofferter. Bortsett fra TV’er, DVD’er, Espresso-maskin og den slags fine ting, som skal rett hjem til min kjære familie i Tønsberg.

I går kveld var jeg forresten i et møte, og gruet meg til å komme hjem til flytterotet. Da jeg dro, var det nemlig poser, kasser, søppel og støv over alt, etter at jeg hadde dratt fram alt. Men så kommer jeg hjem til en helt strøken leilighet med levende lys over alt! Bortsett fra at kassene var stablet langs veggen var alt som da jeg var nyinnflyttet. Akk, så takknemlig! Takker mine hverdagshelter.

Noe som gjør det mindre hyggelig å bo her de siste dagene, er at en eller annen crazy person som har sett leiligheten på bloggen har kastet seg over den som en gribb og krever å komme inn i den mens jeg bor her for å se på den. Send meg meldinger som jeg oppfatter som på grensen til truende, og deretter tro at du kommer inn i «mitt hjem» a. Sweet dreams.

Jaja, nå skal jeg fortsette å legge ting jeg «ikke trenger» i kasser, til helgen kommer mine kjære foreldre med flyttebil. Hvis jeg orker….. Herregud, jeg tør nesten ikke si at jeg er syk lengre, for det virker jo som om jeg alltid ligger for døden. Men jeg går i hvert fall rundt og hoster som en halvferdig kolspasient, og halsen min tar livet av meg. Nå får jeg heldigvis snart besøk som har lovt å hjelpe meg litt, og lage mat til meg. Jippii, jeg er så heldig. Sånn bortsett fra at jeg hater at jeg lar meg selv flytte herifra.