den talentløse jakten på litt gossip

At journalister graver for å belyse monkeybusiness og andre ulovligheter i dagens samfunn syns jeg er flott – problemet er bare at noen gjør det så himla talentløst, det går an å grave uten å dykke ned på havets bunn for å lete etter skatter som ikke finnes.

Som mange kanskje har fått med seg, er E24 ganske gira på å slakte bloggere som tar betalt for å teste og skrive om produkter. Det skrev jeg min mening om her, og mottok etter det et par telefoner og en del mail fra E24. Ettersom jeg har stor interesse av å både gi og ta i mot informasjon på områdene som diskuteres, svarte jeg gladelig på et par spørsmål, og tenkte at saken var grei. Har foreløpig ikke sett noe sak på det etter at den store diskusjonen ble satt i gang av denne artikkelen. Derimot ble det skrevet en kommentar her, hvor jeg for de 85% som ikke orker å se på mer enn overskrift og bilde på en slik traust side, blir stemplet som «lovforbryter». Spørsmålstegn.

Mailene har fortsatt å tikke inn fra journalisten(?) som skrev førstnevnte artikkel, og jeg begynner nesten å føle meg litt tråkket på. I siste mail skriver Tommy Brakstad til meg at han har fått inn et tips FRA EN/FLERE AV MINE VENNER om at jeg fikk 15.000 kroner for å skrive dette innlegget. For det første er innlegget over ett år gammelt, for det andre ligger det på min gamle blogg som ikke er i bruk lenger. Her lukter det mer desperate-journalister-har-bladd-gjennom-alt-jeg-noen-gang-har-skrevet-for-å-prøve-å-finne-materiale-til-en-god-bloggesak. Å få servert slike løgner av noen som i tillegg misbruker muligheten til å snoke i mitt privatliv, får meg til å løfte på de velfriserte øyenbrynene mine – som forresten er laget av Fred på Jan Thomas- studio. Kanskje noen skal ta opp penn og blokk, og ringe dit for å spørre hvor mange tusen jeg fikk for å nevne det?

I innlegget som noen liksom har tipset E24 om, har jeg lagt ut bilde og skrevet en enkel setning om en pakke med Lambi dorull. Jeg samarbeidet også på den tiden med Kreftforeningen som er en samarbeidspartner som står meg nær, den gangen i sammenheng med Rosa Sløyfe-aksjonen. Da jeg handlet inn dopapir ble jeg oppmerksom på at Lambi ga deler av inntekten fra dorullene til nettopp den aksjonen, postet jeg et bilde av det, og oppfordret folk til å kjøpe den – for å støtte.

Mobilbildet fra min gamle blogg. Verdt 15.000 kroner?

Jeg vet at E24 kontakter folk de mistenker at vi bloggerne mottar penger fra, og det er beklagelig. Det er ikke samarbeidspartnerne våre som har gjort noe ulovlig hvis lovbrudd er blitt gjort, det er vi bloggerne som ikke har vært klar over at vi er pålagt å annonsemerke innlegg som er sponset.

Men ærlig talt. Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller blir fornærmet. Folk/enkelte journalister tror virkelig at jeg får betalt for å sove på hotell, at jeg får betalt for å tørke meg i ræva med rosa hjerter – hva er det neste?

Her kommer det i hvert fall på en teskje til alle spekulanter: jeg får ikke betalt av Statens Vegvesen for å gå rundt på asfalten deres. Mc Donalds betaler meg ikke et eneste øre for at jeg hver natt til søndag forveksler «Takk»- søppelkassene deres med hodeputa mi. NSB punger ikke ut for at jeg reiser hjem og besøker familien min av og til. Og Grandiosa har heller ikke betalt et eneste øre for bildet dere nå skal få gleden av å se.

For det har seg nemlig slik, at jeg er en forbruker som alle andre. Jeg kjøper dopapir, jeg kjøper tannkrem, jeg spiser på restauranter, jeg kjøper meg nye klær, jeg… Ja, jeg føler ikke en gang at jeg trenger å forsvare det. Forskjellen på meg og mange andre forbrukere, er at jeg skriver en blogg, og i denne bloggen skriver jeg om hva jeg gjør, hva jeg føler, hva jeg mener om saker – OG om hva jeg kjøper og hva jeg liker av produkter. Hvorfor folk leser suppa kan vi ta i et annet kapittel, men nå er jeg lei av å forsvare dette. Og fortvil ikke. Neste gang jeg tar på meg jobben å teste en vare og informere om produktet på bloggen min, skal det stå klart og tydelig. Takk for meg!