Jeg er helt sjokkert over meg selv. Kan godt sove lenge, men ikke LENGE. I dag stod jeg ikke opp før klokken var over halv fire!! Er det i det hele tatt mulig?! Føler meg som en sugg. Må ha vært en kombinasjon av at jeg er sliten etter helgen og de rare drømmene mine. Akkurat som om jeg ble sliten av alt jeg opplevde i søvne og bare måtte sove videre, er det flere som har opplevd det? Det som slet meg aller mest ut var å få barn, en nydelig babygirl rett og slett, som jeg klarte å miste på et kjøpesenter noen uker senere. Jeg ble så ulykkelig at barndomskompisene mine og jeg dro til Las Vegas for å gifte oss. Ikke med hverandre, men med forskjellige figurer. Jeg giftet meg med Bart Simpson, og en kompis var heldig og kapret Legolas fra Ringenes Herre. Drittnatt.
Da jeg endelig fikk stått opp, kom Belinda bussende fra Kristiansand. Vi har vært i det kreative hjørnet i dag! Har begynt å jobbe på et veldig spennende prosjekt sammen som vi håper på å få satt i live, så i morgen skal vi i møte og presentere det. Blir spennende å se hvor det kan føre hen.
Nå er klokka halv fire igjen, bare på natten. Så jeg får vel prøve å sove, etter å ha vært våken i tolv veldig korte timer. God natt og sov godt!
No Comments