Klokka fem i natt ga jeg opp å få sove, pakket kofferten min, og løp til toget med boblejakke, sydenbagasje og feberen under armen. Jeg var så varm at jeg måtte strippe på toget. Heldige toget.
Da jeg kom hjem la jeg meg ned og kysset gulvet i gangen. Hjem, kjære hjem! Endelig hjemme hvor jeg kan bli tatt vare på! Men alle var på jobb og skole, så jeg lagde frokost til meg selv, før jeg tok på meg sovemaska og la meg for å ta igjen et par timer med søvn. Jeg sovnet inn så dypt at jeg ikke engang la merke til at hele huset ble vasket, og våknet igjen da Wulff-klanen allerede var hjemme fra jobb og hadde handlet inn til middag. Flott. Døgnrytme til salgs. Immunforsvar med på kjøpet.
Men så var det fredagskveld, og det ble både pizza og TV-kos med la familia. Linn Skåber er tilbake på Nytt på Nytt. Linn Skåber er eneste grunn til at jeg i det hele tatt gidder å skru på TV’en av og til.
Nå har jeg lagt meg igjen. Trenger så absolutt ikke søvn, og godt er det, for Bella har fått mensen for første gang. Løpetid, heter det kanskje. Hun løper rundt og skriker og jamrer seg, og skal løftes og koses med hele tiden. Kattekrek. Nåde meg om jeg er like slitsom når jeg har… Løpetid.
Glad i deg for det.
Og ellers har jeg hørt på flere av filmtipsene dere har kommet med, både på Twitter og i kommentarfeltet. I går så jeg på Couples Retreat som i grunn bare ga meg selvmordstanker fordi jeg ikke befinner meg i varmere strøk, og nå har jeg nettopp sett på Black Swan. Black Swan var sjuke greier. Litt teit å vie hele livet sitt til ballett, eller hva? Prøv blogging i stedet, liksom.
Jeg må prøve å sove. Sånn som normale mennesker gjør, i nogenlunde normal tid. Klokka er halv tre, over og ut.
No Comments