Nå bør jeg egentlig legge meg, for å opprettholde den fine døgnrytmen jeg har fått tilbake. 1. Legge meg klokka ni. 2. Våkne klokka tre av et mareritt. 3. Sovne igjen og sove til klokka åtte.
Men så lett er det ikke. Det flyr nemlig tusenvis av sommerfugler rundt inni meg! Har akkurat sittet og sett gjennom en haug av bilder fra tiden jeg bodde i Oslo, og det kribler i meg etter å flytte tilbake. Koselig nok å bo hjemme, men jeg har ikke noe liv her. I det hele tatt. Så Oslo. Jeg skal bare finne ut av noe jeg kan gjøre hos deg, for jeg kan ikke tillate meg å leve jetset-liv i et og et halvt år til, uten å ha noe å stå opp til eller noe fast å gå til. Det går rett og slett ikke an. Men så snart jeg har en grunn, kommer jeg flyttende rett tilbake. Og jeg håper det blir veldig snart!
Jeg savner leiligheten min. De store vinduskarmene, og bare det å ha sitt eget hjem hvor maten skal lages, klærne skal vaskes og jeg bestemmer alt. Det å kunne danse rundt og skrike av glede, eller ligge i senga og skrike av hjertesorg uten at noen hører deg er en pris i seg selv.
Jeg savner å invitere til festligheter. Høre at det ringer på døra, skru på musikken og fylle stua mi med stemmer, latter og sang. Finnes det noe som sprer mer glede?
Jeg savner at alt er så nært. Frisøren, treningssenteret, kinoen, shopping, parken, restauranter. Jeg kunne bare gå rett ut av døra, rett inn på frisørsalongen, og sitte der og drikke kaffe og sludre i flere timer.
Jeg savner kosekveldene jeg hadde helt for meg selv. Sushi, film og ingen andre enn meg i hele verden. Får helt vondt inni meg av å tenke på hvor mye jeg savner det.
Jeg savner jentekvelder på en helt vanlig hverdag. Leiligheten min var som en stop by, hvor folk kom og så film eller tok et glass vin når som helst.
Jeg savner å være spontan. Sitte i vinduskarmen med gode venninner og ta et glass vin og en helsefarlig Marlboro, for så å plutselig løpe avgårde til et fancy event i høye hæler.
Jeg savner å sitte på en kafè og spise lunsj, prate i timesvis og se på alle menneskene som går forbi. Å kunne drukne inn i folkemengden når man ønsker det er helt fantastisk.
Jeg savner sommeren i Oslo, å gå gatelangs i en sommerkjole og lette sko. Spise is, drikke en smoothie, vindusshoppe – og ikke minst hastekjøpe en kjole for kveldens festligheter.
Kjærlighetssorg <3
No Comments