et usminket øyeblikk

Okey, er dere klare for et resultat av to uker bak lukkede persienner, null sollys og friskt lys, null make up? Ladies and gentlemen, I give to you: the ghost of Ida Wulff.

Jeg tror ikke jeg har sovet så mye før i hele mitt liv, jeg er egentlig ikke noe sovemenneske, sånn utenom jetlags og fyllekuler. Ikke at jeg sover når det gjelder sistnevnte, spretter vanligvis opp før jeg har lagt meg for å rydde og sladre med venninner. Spre angst, og sånt.

Når det er sagt, så har jeg i hvert fall funnet ut at tornerose-dietten fungerer helt knall. Dietten går altså ut på å: sove. Med mindre man lider av tvangsspising og sleepwalking spiser man jo ikke akkurat i søvne, og man forbrenner visst også veldig bra når man sover. Så hvorfor løpe på tredemølla og spise sunt når man bare kan sove døgnet rundt?! Hey hey, fem og en halv kilo minus her i hvert fall.

Får vel si som det nye programmet jeg så på NRK i dag: ikke gjør dette hjemme. Slankedietter er UT.

I morgen begynner livet mitt igjen. Jeg skal til tannlegen. Ikke at det er noe å rope hurra over, men etter tannlegen skal jeg inn til mitt kjære Oslo. Klemme på venninner, pusse litt opp på utseendet mitt og sånt. Det blir fint.

Men nå er det pakketid! Alt for sent for meg, egentlig. Klokka nærmer seg ti på kvelden, jeg skulle jo egentlig lagt meg for fem timer siden. Har forresten hatt en veldig koselig dag hos mormor og morfar, med mine små kusiner. De har brukt meg som klatrestativ, som sofa, som kileoffer og som frisørkunde – og okkupert iPhonen min har de også gjort, for å vise meg hvor mye bedre de er enn meg i «fuglespillet». Og det var de faktisk og! Fire og seks år, i alle dager? Ok, pakke. Hei så lenge.