i dag husket jeg skjørtet

Hei og hopp! Nå sitter jeg på T-banen på vei til jobb igjen. Men vi skal ikke snakke om i dag akkurat nå, vi skal snakke om i går. For i går stod jeg opp klokka sju som planlagt. Noe som var mindre planlagt, var at jeg glemte å ta på meg skjørtet mitt. Det var ikke før jeg kom på jobb, tok av meg jakka og sjekket speilet at jeg fant ut at det var et plagg som manglet. DEN FØLELSEN, au. Men takk og lov for lange topper, det var i hvert fall ingen som SA noe. Tynne partystrømpebukser uten noenting under er ikke akkurat. Dresscode. Så, hva lærte jeg? At jeg må stå opp klokka sju litt oftere, hvis ikke blir faren fort stor for at jeg kommer valsende naken i et møte eller på jobb.

Enda en urovekkende ting ved gårsdagen, er VM. Før for to dager siden visste jeg ikke en gang at vi skulle ha VM her i Oslo, det er virkelig ikke noe i verden jeg kunne brydd meg mindre om. Og hadde det ikke vært for alle de ekle turistene, så skulle jeg søren ikke nevnt det her heller. Men turistene, DE bryr meg. Jeg HATER dem! De er over alt, stikker meg i hodet med flagg, stikker meg i leggene med skistaver, lukter vondt og surt i de billige boblejakkene sine – og snakker veldig mye TYSK. Den største grunnen til at jeg hater dem, er fordi de okkuperer kollektivtrafikken – som jeg hater fra før av. I går måtte jeg stå over to baner fordi det var så mange VM-jævler som skulle på, og dette var etter en ti timers lang arbeidsdag! Dere kan tro jeg var pottesur. Da jeg først kom meg på banen, ville ikke tyskerne og svenskene slippe meg av da jeg skulle av, og da så jeg rødt. Jeg kaaaaan ha ropt «ICH HATE DICH» da jeg endelig kom meg av, men jeg vet ikke helt om noen ble så imponert over tyskkunnskapene jeg ikke har, for jeg fikk ingen tilbakemeldinger.

La oss heve glasset/skistaven for en mye bedre dag i dag.