Hopper ut av senga, lysvåken og fire timer før jeg egentlig må. Tråkker inn i et par myke tøfler, drar gardinene til side og ønsker solskinnet velkommen med et smil. I gangen passerer jeg speilet, og jeg ser faktisk ganske greit ut – til akkurat å ha stått opp. Kommer inn i stua hvor solstrålene danser i vinduskarmen, og humøret mitt stiger. Lager mektig frokost og Espresso-kaffe på kjøkkenet, og plasserer meg ved vinduet for å spise en harmonisk frokost i fred og ro, mens jeg tenker at livet mitt kanskje har plettfri- og rosaboble-tendenser, sånn av og til.
Men i dag har jeg gitt meg selv en deadline. En falsk deadline på noe som har ekte deadline om to dager. Når jeg skriver «på bestilling» tar det mye lengre tid enn vanlig, ja, da er ting faktisk ikke ferdig før i siste liten. Det er selvfølgelig snakk om spalten til Det Nye! Og det er litt skummelt – for det er jo så viktig for meg. Nå har jeg tre timer før timeplanen min starter, så jeg får meditere meg selv inn i kreativitetens fargerike univers. I dag skal jeg ikke på jobb, men jeg har et møte og masse småting som må ordnes – og denne deadlinen, da…
No Comments