Det er hardt å stå opp når det er fire varmegrader i hele leiligheten, når nesa snufser og når det å sette beina på gulvet kan sammenlignes med å gå barbeint i snøen. Det er hardt å stå opp når noen blir liggende igjen i den varme senga, under den varme dyna, og forteller deg at de ”skal sove et par timer til”. Det er hardt å stå opp når himmelen er like grå som asfalten, når folk stresser forbi utenfor vinduet mitt med sure miner, og når hvite sandstrender og turkise hav er så innmari langt unna.
Det er dritt å sitte på bussen når den er full, og når duften av aftershave og ”duften” av de som ikke rakk å pusse tenner treffer deg som et slag i trynet. Det er dritt å sitte på bussen når en eller annen gjøk bestemmer seg for å spise deg opp med blikket, og når bussen er alt for full til at du kan rope til han at han bør begynne å spise frokost i stedet.
Men så kommer man på jobb, bælmer tre kopper med kaffe, sover i fem minutter mens kopimaskinen føder 370 like ark, og så ser verden egentlig mye bedre ut. Håper alle får en KJEMPEDAG! Om det så er i god eller dårlig forstand.
No Comments