paradise familieliv

Hei. Nok en gang kan følelsen av å logge inn på bloggen sammenlignes med å åpne en regning man har latt ligge alt for lenge. Jeg har ikke glemt dere, og ikke har jeg tenkt til å forlate dere heller – jeg er bare ikke supergira for tiden. Nei, sier du det. Det har vi vel ikke skjønt for lenge siden. Men, ja. Jeg er litt trøtt på blogging. I stedet for å løpe byen rundt og hamstre inn goodiebags, ta bilder av meg selv i nye klær og gå på events og drikke billig cava, er jeg mer opptatt av å finne ut av livet. Jeg har lyst til å skrive bok, gifte meg og få barn.

Det er ikke logisk i det hele tatt. Men jeg vil bare bli voksen og ha et stabilt liv, og sånn har jeg følt det skummelt lenge nå. Å løpe rundt på byen og finne «Mr. Right for the night» og å våkne opp med skallebank har jeg egentlig aldri vært spesielt bekvem med. Det har bare blitt sånn, fordi alle vennene mine gjør det. Ikke at jeg egentlig løper rundt for å finne Mr. Right på byen heller, slikt overlater jeg til mine kjære venninner. Til og med nettdating slår bedre an enn nattklubb-dating.

Og ellers, har jeg ikke gjort mye interessant siden sist. Joda. Jeg har løpt Holmenkollstafetten! Og jeg har til og med tatt et obligatorisk bilde av meg selv, i en fresh (…) skjorte jeg har fått på jobb, og nummerskiltet mitt. La oss kalle det månedens outfit.

EF kom på 268. plass av over 3700 lag, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er jo ikke så verst? Tatt i betraktning at folk lå på bakken og tok situps før de skulle løpe – snakk om å ta det seriøst. For min del var det hesblesende hardt. Jeg løp verken den lengste eller den korteste etappen, men jeg klarte likevel å løpe på meg kols. Hostet sammenhengende i over et døgn, og hver gang jeg skulle si «heh» ble det til «hehehhhhhosthehehhhh». Snakk om å ha slitne lunger! Virket ikke som om joggingen jeg har bedrevet tiden med den siste tiden har satt så mange spor i kondisen.

Nå har jeg altså kommet meg hjem til Tønsberg. Her har jeg internett, og det er jo feiende flott. Etter en hel del trusler og masing fikk jeg overtalt min pubertale lillebror til å tilbringe kvelden hjemme med familien (han forsvant i bil så fort mamma og pappa sovnet, but still), så vi fyrte opp grillen og lagde et herremåltid før vi spilte kubb med naboene og spiste jordbær. Vent a. Lillebror var med på middagen, så fikk han besøk av noe som hørtes ut til å være en hel jenterussebuss, og forsvant inn på rommet sitt.

Tidligere på kvelden kunne han forresten by på vin. Tanken var god, men det har seg jo slik med fjortiser at de drikker Black Towner, og annen tullevin som kan sammenlignes med alkoholisert saft. Tre slurker går greit. Og så går man over på fars kvalitets-rødvin.

Koooser meg med et glass Black Tower! Det tror jeg ikke at jeg har skrevet i bloggen min siden 2007, hvis jeg noen gang har skrevet det. Inviter gjerne min bror på vinkurs. Ingenting i vår familie ligger til grunnlag for at han skal ha en så elendig vinsmak. Dessuten er han ikke gammel nok til å drikke vin. HVEM har kjøpt vin til broren min!?!? Hører han har fått seg venner som har lappen og bil og sånt. Hårreisende.

Men er jo glad i’n, da. Selv om han er litt på villspor. Masse Wulle-love!

Mamma, pappa og jeg rundet av kvelden med Paradise Hotel. Ingen av oss har i grunn som vane for å se på programmet, og det er heller ingen kjent familietradisjon hos oss å se på mykporno, men siden kjentfolk skulle sjekke inn i dag, fikk jeg lov til å være sjef over fjernkontrollen. Og jeg husker ikke om det var mamma eller pappa som spurte, men jeg fikk i hvert fall spørsmålet; blir det sett på som kult å være med på sånt, eller er det litt…Teit? Og jeg er fremdeles svar skyldig. Selv skulle jeg hatt penger bare for å følge fast med på programmet, men folk må jo ta sine egne  valg. Stemningen toppet seg i stua da han nest mest tatoverte dramenseren uttalte at han var skuffet over utseendet på den nye jenta, og det smalt fra foreldresofaen; hvem er det HAN tror han er a? Kanskje vi burde gjøre det til en familietradisjon. Å se på Paradise Hotel. Vi fikk i hvert fall vært litt gærne natt til 17. mai vi og.

NÅ er det i hvert fall natt for meg. Jeg blir sikkert liggende oppe og filisofere over livet mitt i et par timer til, men jeg skal i hvert fall prøve å klappe igjen tankeboksen. GOD natt, og hurra for Norge.