Min beste venninne har bursdag i dag, og det kvalifiserer så absolutt til et blogginnlegg – selv om hun kanskje syns det er flaut. Maria hater ikke bloggen, men hun er veldig redd for leserne mine, og freser gjerne om de kommer for nær. Altså: for å hilse på meg. Hun skjønner nemlig ikke hva slags merkelige mennesker som leser bloggen min og har interesse av det. Takk skal du ha.
Men jeg er glad i henne for det, og det har jeg vært siden barneskolen. Vennskapet vårt startet da vi var interessert i samme fyr, en fyr vi forsåvidt begge er glad vi ikke endte opp med den dag i dag. Jeg var rasende fordi Maria kom inn i bildet, som den blonde, overparfymerte jenta hun var. På den tiden visste jeg vel ikke hva sminke var, og hun var dynket i rosa øyenskygge og Fructis-hårspray. På barneskolen skal det ikke mer til for å mislike noen! Vi har bodd i samme nabolag så lenge jeg skal huske, og hadde da naturligvis samme skolevei. Så en dag på vei hjem fra skolen, bestemte jeg meg for å kalle Maria stygge ting og kaste grus etter henne. Ja, det er meg vi snakker om. Jeg er fortsatt sjokkert over meg selv den dag i dag.
Da jeg kom hjem etter skolen den dagen hadde jeg så dårlig samvittighet at jeg ikke klarte å konsentrere meg om å spille The Sims en gang. Så jeg bladde Maria opp i den store, tunge telefonkatalogen og ringte henne med hustelefonen. Hustelefonen, folkens! Moren til Maria tok telefonen, og jeg fikk snakke med Maria. Husker at jeg ganske ordrett sa unnskyld, og spurte om vi skulle være venner. Og så ble jeg invitert hjem til henne på lassagne, og vi hang sammen som erteris fra den dag.
Det tok ikke lang tid før Maria (som er yngre enn meg) lærte meg om sminke og hårspray, og vi bestemte oss for å bli modeller. Vi veide sikkert tretti kilo hver, og syklet byen rundt for å finne locations hvor vi knipset «modellbilder» med trutmunn og bukser som var så lave i livet at det var flaks at vi ikke hadde utviklet kjønnshår. Bildene kom vel så langt som til Deiligst.no.
Vi spilte inn våre egne radioprogrammer på kassettspiller, hvor vi snakket om gutter og «livet», og vi brukte timesvis i byen hvor vi tok bilder av hverandre med åletrange klær i alle byens prøverom, og handlet Eminem-plakater, lipglosser og øredobber til den store gullmedaljen.
Så ble vi eldre, og tiden vår sammen fyltes med trening, lange gåturer, fester og overnattinger. Maria er bestevennen jeg har hatt lengst, og jeg håper hun er en av de jeg kan ringe når jeg skal klage på gikta en gang i framtiden. Til tross for at hun er yngre enn meg, er hun den som gir de beste rådene når det kommer til alt fra kjærlighetssorg til hudprodukter. Både stort og smått, med andre ord. Hun er klok, samtidig som hun er dum og morsom. En skikkelig diva som ikke lar seg tråkke på tærne.
Skål for et veldig fint vennskap, og gratulerer så mye med dagen! Et godt råd til dere alle: Hvis du vil ha en bestevenn for livet: kall dem stygge ting og kast grus på dem.
No Comments