Tenkte jeg skulle være dritsmart i går, la meg sånn i åtte-tiden. Aldri gjort før. Våknet halv ett på natta, og skjønte ikke helt hvor jeg var.
Men jeg var tydligvis i feberland. Gikk ned for å hente en tørkerull jeg kunne pusse nesa med, da jeg var tilbake i sengen oppdaget jeg at det var et stort, hvitt kubbelys jeg hadde i armkroken.
Snakk om å ikke fungere i det hele tatt. Hver eneste centimeter på huden min verker, jeg kan verken puste, høre eller snakke – OKEI DA, JEG OVERDRIVER 1%, men det er bare fordi ingen passer på meg. Bortsett fra lillebror som nettopp kom hjem fra skolen og gikk med på å legge tøflene mine i mikrobølgovnen og bringe dem opp på soverommet etterpå.
Nå skal jeg spise kiwi for harde livet. Og febernedsettende. For jeg har et viktig møte med jobben i morgen, og det er faktisk ikke snakk om å stå over. Så er det jo bare opp til skjebnen hvor dårlig jeg skal være. I dag jobber jeg med en powerpoint-presentasjon, så det funker heldigvis med hjemmekontor. Med mindre jeg mister begge armene eller havner på en øde øy uten internett, er det egentlig ingen grunn til å være sykemeldt fra denne jobben – deilig at man kan jobbe fra hvorsomhelst!
I dag består jobb-outfiten av Hello Kitty. Føles ikke helt bra, skulle gjerne børstet håret i det minste. Men jeg ORKER IKKE.
Bella lurer på hva som skjer med mammaen sin. Vil du ikke leke litt? Haha, stakkar. Her så hun faktisk enda verre ut enn hun gjør i virkeligheten, må nok ta henne til en dyrefrisør. Vi har jo bare vært hos dyrlegen og barbert henne, og de gjør ikke klippen så nøye for å si det sånn…
No Comments