Hei.
Jeg vet at du er der ute et sted, og på èn måte er det irriterende at vi surrer rundt på hver vår kant, muligens ute å vite at den andre eksisterer. Men saken er den at du og jeg kommer til å skje, våre veier kommer til å krysses. Jeg vet ikke når og jeg vet ikke hvordan, men det kommer i hvert fall til å skje.
Kanskje i køen på Kaffebrenneriet, når jeg søler en kopp med kaffe over deg. Kanskje på postkontoret, når vi skal kjøpe frimerker. Kanskje på en fest med felles venner. Kanskje i taxikøen, når jeg er på mitt minst sjarmerende. Kanskje over en disk, kanskje under stjernene, eller kanskje en gang vi er på hver vår date.
Uansett, så vil jeg bare si et par ting på forhånd, slik at vi kan hoppe over alt dette når den dagen kommer. Dagen hvor vi våkner opp og tenker at; shit, dette er på ordentlig, og det vi har her kommer kanskje til å vare livet ut.
Først av alt: jeg kommer ikke til å kreve så alt for mye av deg. På èn måte; kanskje, men jeg skal ikke legge ut i lange baner om at jeg ikke vil ha nakne rumpeballer på sofaen eller at fotballen kun skal rulle over TV-skjermen når jeg er ute av huset.
For du skal få se på så mye fotball du vil. Og om du vil sitte klin naken i sofaen, så skal du få lov til det og. Beina på bordet er til og med greit, så lenge du tjener til livets opphold på lik linje som meg. Jeg skal ikke tvinge deg til å gå med teite klær jeg liker, ei heller nekte deg å dra på guttetur, og jeg skal i hvert fall ikke furte en hel dag hvis du snur deg etter et par lange bein eller et solid sett med plastikkpupper.
Det «eneste» jeg krever av deg, er at jeg er din eneste ene, og at du gir meg den tryggheten av å vite at jeg alltid vil være det. Jeg vil nemlig gå så langt som å påstå at jeg er drømmedama – så lenge du ikke lyver til meg, ligger med en annen, eller løfter en voldelig hånd mot meg.
Ettersom du er den jeg velger å tilbringe resten av mitt liv med, eller i hvert fall veldig mange år, regner jeg med at du allerede har god humor og at du liker meg for den jeg er. Og så lenge du klarer å le av meg hvis jeg har en dårlig dag og er litt urettferdig, og så lenge du kommer hjem til meg etter kvelden ute med gutta, så er jeg sikker på at det hele kommer til å gå ganske smertefritt.
Men du, kan vi treffes snart? Kanskje om et år eller noe, for jeg vil gjerne finne ut av hvem jeg er på egenhånd først. Ok, fint, da sier vi om et år cirka.
Ida
No Comments