Jeg kniper øya sammen nå og da, for å sjekke om jeg klarer å grine. Men det klarer jeg ikke. Det bare kjennes ut som om jeg virkelig burde, for jeg har en stor klump i halsen og en veldig tom følelse i resten av kroppen. Og så har jeg ikke helt kontakt med meg selv, så jeg får ikke svar på om det er fordi jeg er sliten eller fordi jeg er ensom.
Er rett og slett ikke vant til å ligge på sengekanten og se på serier alene. Men kanskje det er jeg som takler «ensomheten» og singellivet feil? Jeg har aldri hatt en one night stand i hele mitt liv, og vil så absolutt ikke ligge i hvilken som helst armkrok – bare for å slippe å være alene. Da kjenner jeg heller litt på ensomheten. Jeg har bare på følelsen at jeg er alene i verden om det, for alle andre svinger fra uteliv til underliv som om de var Tarzan. Ikke alle, da. Men det bare virker sånn for meg. Som at det er så lett for folk å slippe mennesker inn – på flere måter. Og så ligger jeg her, som en særing og vil ikke engang møte noen med mindre de har fridd til meg på forhånd. Omtrent.
Nok om det. Jeg ligger som nevnt på sengekanten og ser på serier. Måtte finne noe helt nytt, for alle mine favorittserier er jeg rett og slett bare ikke vant til å se alene. Og da blir det feil. Så jeg spurte om råd på Twitter, og det var et par folk som kvitret meg i øret at «hvis du vil le, så burde du se på New Girl«. Litt latter har jeg ikke vondt av i kveld. Så jeg skal se min første episode av New Girl NÅ!
Har noen sett noe av serien? Hva syns dere, er den bra?
SE hvor sliten jeg er da. Posene under øynene mine er på størrelse med ræva mi, men det er ikke rart når jeg i gjennomsnitt sover tre timer hver natt. Siden jeg er så heldig og har fri i morgen skal jeg VIRKELIG ta igjen masse søvn! ZZZZzzZzzz.
No Comments