slipp meg ut

Vi var supereffektive på jobb i dag. Men plutselig, sånn en time før avskjed, så vi ut av vinduet og nærmest besvimte. Solstråler, fuglekvitring, tynne jakker og skyfri himmel. Vi måtte ut, eller så måtte vi dø.

Her driver jentene og dør.

Så vi tok med oss kontorsakene ned på brygga. Og så lot vi være å dra opp kontorsakene, og bestilte oss salat og diet Coke i stedet. Sola varmet oss i panna, og vi bare; shit ass, her skal vi sitte med kontorsakene våre og drikke vin i hele sommer. Kommer til å bli noen jævla kreative måneder!

Jeg har verdens fineste kollegaer, altså. Unner virkelig alle å finne venner blant sine kollegaer og føle seg trygg på dem. Det gjør alt så mye enklere og «gøyere», et ord som en av mine kollegaer så fint brukte i dag……

Er fortsatt hjemme i Tønsberg. Det skulle bare bli et døgn, nå er det nesten blitt en uke. Er SÅ koselig å være hjemme med mamma og pappa! Og ikke minst Mariabestisen, som fremdeles er stuck i lille T-town. Vi har gått tur sammen i nabolaget i kveld, og vi klarte nesten å komme opp med et minne for hvert eneste skritt vi gikk. «Haha, husker du hvem som bor DER eller? Herregud, det var der vi gjorde ditt og datt og ditt.» Veldig gøy, faktisk. Utrolig hva man husker av små, ubetydelige detaljer fra mange år tilbake. Jeg skrev et innlegg om vennskapet til Maria og meg i fjor, dere kan jo lese det her hvis dere vil.

I morgen skal jeg faktisk klare å komme meg til Oslo! Samboer’n savner meg visst fryktelig mye, og så skal jeg jo på øyenbryn-event med Fred på Jan Thomas studio. Klar for Oslo nå.

Natta sweethearts <3