I går var det ni måneder siden 22. juli, så vi jentene bestemte oss for å besøke minnestedet ved Utøya. Tror aldri vi har vært så stille sammen før, det gjorde virkelig vondt i hjertet. Jeg har så mye, men samtidig så lite å si. Så det får holde med: <3
10 Comments
Det er helt uvirkelig. Som en vond drøm som ikke slutter.. Klarer ikke slutte å tenke på hvor redde de må ha vært, og hvor forferdelig det må være å se sine egne venner bli drept..
Godt å se at det er blomster der, og at rosene er på vei tilbake til Oslos gater.. 🙂
Takk Ida. Du er en av de 4 ungdomsbloggerne jeg følger hver dag. Det gjør godt å se at du tar tak i 22/7-11. Du er reflektert (tross altI
med vennlig hilsen
Inger Lise
Jeg kjenner det på samme måten. Det er utrolig tungt å se på rettsaken dag ut og dag inn for tiden, men jeg klarer likevel ikke å holde meg unna. Helt forferdelig.
<3
<3<3
<3
Never forget <3
<3
Dette innlegget er det fineste jeg har lest etter utøya..håper du tar deg tid til å lese det og evt. Dele..det er så vakkert http://marenmaren.com/hap-og-framtidstro
(forfatteren av innlegget vet ikke at jeg deler det..jeg vil bare at fler skal få lese det..)
sverige tänker på er!