IKKE HELT DØD

Dere må ikke bli redde fordi jeg er borte et par dager. Jeg har ikke dødd. Bare nesten. Jeg var jo ute hele helgen. Og da helgen var over, så bare; haaalleluja, jeg overlevde. Men så kom tirsdagen, og da hadde plutselig Selma bursdag. Siden hun er en av mine aller beste venninner, kunne jeg jo ikke akkurat si at; nei, jeg gidder ikke å være med ut og spise en hyggelig liten middag, for det kommer mest sannsynlig til å ende opp med Vodka til dessert, og så kommer jeg til å legge meg halv fem om morningen, og jeg skal jo jobbe dagen etter. 

Men det var akkurat det som skjedde. Rundt halv fem trillet jeg opp i sengen, og klokka syv neste morgen begynte arbeiderne å pusse opp i naboleiligheten. Med borr. Det borret så høylytt at jeg vurderte å ringe både politi og sykebil.

Peace out. Nå blir det faen meg fred i stua. Sitter på kontoret nå, og føler meg femten år eldre enn jeg egentlig er. Skal bli deilig å bare slappe av i helgen – men først; kontortid!