FRAMME I KYRKSÆTERØRA

Etter 10 timers reise er jeg endelig framme i Kyrksæterøra. Ikke så langt fra Trondheim, for de som skulle være helt fremmede for stedet. Jeg er jo halvt dansk og halvt Kristiansunder, og deler av slekta bor altså her. I morgen skal jeg i bryllup til kusina mi (som egentlig er mammas kusine, men jeg stjal henne for mange år siden, i og med at jeg sørget tungt over å ikke ha søskenbarn på min egen alder).

Mormor og morfar og jeg bor i en kjempefin leilighet ved vannet, og utsikten er helt syk. Så selv om jeg trodde alt håp var ute tidligere i dag, begynner jeg å falle til ro nå. Jeg hadde nemlig klart å glemme høye hæler hjemme i Oslo – og jeg siterer min mor: det er to ting man husker når man skal i bryllup. Kjole og hæler. Så vi måtte stoppe på veien for å kjøpe nye gnagsår-maskiner til meg, og vi stoppet på OPPDAL. Har dere vært på Oppdal før? Det er det jævligste kjøpesenteret jeg noen gang har vært på. Liker ikke folk her å pynte seg, eller hva er greia? De eneste sorte «pumpsene» de hadde her var så lave at jeg blir 10 centimeter kortere enn utgangspunktet. Hva gir du meg?

Så jeg får bare gå i bryllup i morgen, jeg da, med noe som like gjerne kunne vært sandaler, og hår som ikke har vært hos frisøren. Jaja. Det viktigste er jo at bruden er fin, og det vedder jeg milliarden jeg ikke har på at hun er!

Utsikten. Hehe. Prøv å se bort fra stillaset.

Mormor serverte meg hjemmestrikkede «lommetøfler», morfar serverte meg Jagermeister, og gammel-onkel og gammel-tante serverte meg overdose av C-vitamin, så hvis jeg ikke er frisk som en fisk i bryllupet i morgen vet jeg ikke hva som skjer med verden.