ÅRET ER 2009

I dag våknet jeg av at min fantastiske samboer stod og skjenket iste på nattbordet mitt. Jeg hadde tydligvis både hylt og gaulet i søvne at jeg var så «jææævlig tør i halsen», så hun tok på seg mammahatten og prøvde å gjøre tilværelsen min litt bedre. Jeg elsker Maria!

Da jeg hadde helt i meg en liter iste, var det på tide å se tilbake på uken, og finne ut av hva den tørre halsen og det vonde hodet bunnet og grunnet i. Jeg ble raskt enig med meg selv. Denne uka har jo vært rene reprisen av år 2009 – året hvor jeg flyttet til Oslo, og ravet rundt på byen og drakk vin i vinduskarmer hver eneste kveld. De samme menneskene, de samme stedene, den samme spontaniteten. Alt for gøy. Men det var jo en grunn til at jeg omsider bestemte meg for å fylle hverdagen med noe annet enn blogging.

Tirsdag. Linnéa ble forfatter, og når folk blir forfatter; da drikker man vin. Fordi man er stolt og glad og glad i vin.

Onsdag. Thea skulle flytte ut av byen, og da måtte sorgen druknes i et lite glass. Men det har jeg jo fortalt dere om, for vinen kom på bordet i svært moderate mengder.

Torsdag. Jeg velger å kalle dem 2009-gjengen, for da jeg flyttet til Oslo var det dem jeg for det meste så trynet på. De hadde også flyttet til Oslo, og de var også glad i vin. Så i går gjorde vi som i 2009. Vi hadde på oss stygge capser og tullet rundt på Løkka til klokka ble alt for sent, og jeg praiet en taxi for å dra hjem og stikke fingeren i halsen. Min måte å si at jeg angrer på, selv om jeg ikke angrer.

Husker dere Toroborgen? ♥

Og i dag er det fredag, så vi er tilbake til den tørre halsen, det vonde hodet og iste på senga. I tillegg hadde samboeren handlet inn til taco etter jobb, så jeg kastet meg på stueteppet (magaplask), og lovte alle guder i verden at denne leken stopper nå. Å sitte i sofaen og spise taco og se på TV er faktisk skikkelig ålreit, tror jeg trives med det.