Uncategorized

AVFØRINGSTABLETTER

24. september 2012

Så kommer høsten, og alt jeg ser med tunellsyn er ansiktsløse mennesker og blader med triste farger. Jeg vet at de egentlig er venner og fine farger, men det bare skjer noen ganger, at jeg står midt i en skobutikk, og må sette meg ned på en prøve-sko-krakk fordi følelsen av ensomhet og sorg griper tak i meg og gjør det vanskelig å puste. Og når det skjer, kan jeg høre på så mange «Be OK»- og «Keep your head up»- sanger og lese så mange «Its just a bad day, not a bad life»-quotes jeg bare vil uten at det hjelper.

På en sånn dag går man og kjøper dyre og fine ting til seg selv, før man går på restaurant med verdens beste venninne og forteller nøyaktig hvordan man føler det. Jeg er trist og lei meg, jeg føler meg så alene at jeg bare har lyst til å gråte, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Og så avslutter man kvelden med verdens morsomste og mest godhjertede kamerater i fotenden av sengen, som kommer for å si god natt og fortelle den-gangen-jeg-fikk-uventet-diarè-historier. Og rett før man sier hade og låser døren bak seg, innrømmer man at; det var jeg som puttet 12 avføringstabletter i drinken din den kvelden. Og så sovner man med et stort smil om munnen.

6 Comments

  • Reply Therese 24. september 2012 at 23:55

    Dette traff meg midt i hjertet. Fælt å si, men godt å høre at andre også føler det samme… Har følgt deg i 4 år nå, det er disse ekte innleggene som gjør deg til en så fantastisk blogger! Digger deg, stå på og jeg ønsker deg alt godt <3

    Svar fra Ida: takk for at du leser

  • Reply Nora 25. september 2012 at 08:40

    Å, Ida da <3 er glad for at dagen ble grei likevel!

  • Reply Maria 25. september 2012 at 10:38

    det skrives tunnel!

  • Reply h 25. september 2012 at 11:19

    <3 du er best! elsker denne typen innleggene dine

  • Reply Nina 25. september 2012 at 12:36

    Hei!

    Dette er første gangen jeg kommenterer her på bloggen din. Ville bare si at jeg liker bloggen din veldig godt! Elsker at du er så ironisk og «hverdagslig». Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i dag, blir alltid trist om høsten og vinteren. I fjor da jeg våknet til den første snøen ble jeg bare stående i pysjen i stua og stirre ut, helt apatisk. Tenkte «Nå gidder jeg ikke mer! Føkkings snø og kaldt vær, forkjølelse, vintersko og jakke!». Det føles så tungt mens det står på, men når våren kommer er det som det aldri har vært vinter. Tror det er tanken på ballerinasko, kjoler og solbriller som driver meg gjennom vinteren 🙂

    Svar fra Ida: Hei, og takk for hyggelige ord 🙂 Tror vi ser ganske likt på vinteren, er bare å holde seg fast og vente på lysere tider!

  • Reply Jenny 25. september 2012 at 21:50

    Prøv denne sangen då;) Linnea Henriksson- lyckligare nu

  • Leave a Reply