Noen ganger føler jeg at livet står stille. Og at det er min egen feil. Det blir litt sånn; jaja, da har enda en uke gått uten at jeg ble gift eller fikk kjøpt meg hus. En hel uke. Hva har jeg gjort? Hva har jeg oppnådd? Hva har jeg spist, hva har jeg drukket, hva har jeg følt, hva har jeg ledd av, har jeg grått? Hva har jeg lært?
En hel uke er ganske mye tid av livet man ikke får tilbake. Den bør ha gjort inntrykk på en eller annen måte, eller lært meg noe. Kanskje det bare er god gammeldags rastløshet, men jeg føler jeg må ta litt ansvar. Flytte, reise, puste.
Misforstå meg rett. Jeg elsker livet mitt, det gjør jeg virkelig. Men kanskje mest av alt for friheten og alle mulighetene jeg har. Jeg bare utnytter det ikke.
Dette blir jo bare dummere og dummere desto mer jeg skriver, jeg tviler på at noen forstår hva jeg egentlig prøver å få fram. Ok, hør da; bla gjennom bildene på iPhonen din fra den siste uken, og spør deg selv om du kunne utnyttet den bedre. Jeg har handlet, spist sushi og klappet katten min – når jeg egentlig kunne vært ute i verden og levd.
Kanskje det er en «sykdom»? Med en gang ting blir litt for trygt og godt, føler jeg at jeg må flakse med vingene. Mye vil ha mer, er det ikke noe som heter det? Alt er liksom på stell. Jeg har en familie jeg kan regne med og mere til, jeg har venner som stiller opp når som helst, jeg har en leilighet jeg kan gjemme meg i, jeg er trygg økonomisk… Hva mer kan man egentlig be om? Et eventyr?
Herregud, jeg kommer til å bli igjen i New York, jeg.
PS. Tuuuusen takk for så mange gode New York-tips, forresten! Dere er de beste. Gleder meg bare mer og mer for hvert tips jeg leser!
21 Comments
Haha vi to er på akkurat det samme stadiet i livet, det du skriver om rastløsheten, om å ville reiste rundt og puste..Bryte med hverdagen og alt det kjente. Jepp.. Akkurat derfor jeg bestilte new york reise for en mnd siden, faktisk akkurat samtidig som deg! Ganske morsomt:P Og ja, jeg har planer om å bli igjen. Så mitt råd er; DO IT. Derfor vi er så heldige som er fra Norge; skjærer noe seg, kan vi alltids reise hjem igjen til trygge lille (kjedelige) Norge:) Man er bare ung en gang! Du kan jo fremdeles blogge derfra, eller ta nettstudier (som jeg skal) feks.. ? Skaff deg et turistvisum på 6 mnd og go go go!
Svar fra Ida: iik, nå fikk jeg sommerfugler i magen på dine vegne! Du er tøff! Skal absolutt vurdere et lengre opphold i New York når jeg drar dit i januar! 🙂
Hehe dette høres kanskje litt rart ut, men jeg skjønner hva du mener! Føler akkurat det samme som deg. Jeg føler at de eneste gangene jeg får gjort det jeg virkelig ønsker er om sommeren. Og jeg er alltid hun jenten i gjengen som alltid vil finne på noe, men ikke bare det samme gamle, være litt spontan og gjøre gøyale ting og skape gode minner!
Og om jeg så ikke finner på noe spesielt å gjøre, kan det faktisk hjelpe bare det å kjøpe et Megafonblad av en selger utenfor dagligvarebutikken! 🙂
Svar fra Ida: du og jeg burde vært venner!
Hvis jeg forstår deg rett, er det akkurat det samme jeg følte i dag og skriv det i dagboken min. Jeg er utvekslingsstudent i USA og føler ca det du beskriver…. For min del må jeg lære å sette mer pris på det jeg har og kanskje skrive ned de gode tingene som skjer i løpet av uken.
Svar fra Ida: lucky you! Grip alle muligheter du får, så du ikke angrer på noe i etterkant 😀
Herregud, Ida! Du ser så bra ut!!! <3
Hei Ida!
Dette er første gangen jeg har kommentert en blogg i hele mitt liv, men når du skriver som om du ser inn i hjernen min, så må jeg bare! Hehe… Jeg skjønner akkurat hva du mener. Føler ukene bare forsvinner en etter en, uten å ha fått noe jeg kommer til å huske ut av den.
Men dette er jo opp til oss selv, vi lever en gang… Fordelen med å ikke ha mann og hus er jo nettopp at vi kan være spontane, og gjøre akkurat som vi vil. – Lage en minneverdig ungdomstid som vi kan se tilbake på når vi sitter der med 3 barn og en giddesløs mann.
Lykke til, til oss alle 🙂
Svar fra Ida: godt det er fler av oss! Lenge leve friheten
Har akkurat lært om den «sykdommen» du snakker om at du har i psykologien 🙂 haha, så tror faktisk du HAR en sykdom, selv om det hørtes veldig ironisk ut i innlegget!
Strukturangsten (stagnasjonsangsten) gjør at vi er redde for å miste mulighetene som finnes i det ukjente. Hvis vi er veldig eventyrlysten, vil det virke skremmende med for mye hverdag. For mye ting som er bestemt og strukturert, fordi man liker å ha mange muligheter. Det er den typen som skal oppleve mest mulig, og de får angst når ting blir for hverdagslig og det stilles for mye krav til dem, som da begrenser mulighetene for å kunne oppleve å erfare nye ting.
Svar fra Ida: ooh, interessant! ÆÆ, jeg er syk! Hehe, neida 🙂
All dessa dager som kom og gick, inte visste jag at det var livet!
Forstår AKKURAT hva du vil fram til, finnes ingen som er bedre enn deg til å sette ord på slike ting! Herlig å vite at det ikke bare er meg, tusen takk! 🙂
Tja, hva med å skaffe seg en utdanning…..
Forstår godt hva du mener.
Hvorfor sitter jeg nå bak en skranke, blogger og drikker kaffe – når jeg egentlig skal kjøre rundt i en hvit Aston Martin i Miami’s gater, jobbe med noe suksessfult.
Dog har jeg kjøpt meg hus, giftet meg og alt – i en alder av 21, men man har likevel drømmer. Og drømmer er jo til for å oppnås…Så en gang 🙂 Er ingen vits å stresse. Livet er langt (forhåpentligvis)
Svar fra Ida: det er da ingen grunn til å slutte å drømme selv om man har hus og er gift 🙂 Å reise og oppleve nye drømmer er vel dobbelt så bra når man gjør det sammen med sin bedre halvdel? Vil jeg tro!
Jeg forstår akkurat hva du mener! Er selv 25 år, har fast jobb, bil, bolig og sparepenger og frihet til å oppleve nye ting. Jeg bare gjør det ikke ofte nok,.. Ofte føles det som om jeg har gjort så mye mindre med livet mitt enn alle andre.. Jeg skulle reist mer, hatt muligheten til å finne kjærligheten før det er for sent osv.. Livet går jo så utrolig fort, er ikke så lenge siden jeg var 18 og tenkte at jeg hadde hele livet foran meg, nå tenker jeg altfor ofte på at jeg snart blir 30 (HJELP!), og alt jeg MÅ gjøre før den tid.. Så nå har jeg bestemt meg for å ta et år permisjon for å reise :o)
Svar fra Ida: så utrolig spennende!!! Hvor skal du? 😀
Tenkte Australia og så reise hjem via USA, siden man bare kan vere der i 3mnd uten visum ;o)
Lider av akkurat det samme selv! Er halvveis i utdanningen min nå (altså 1,5 år igjen) og kjenner jeg får noia av tanken på at jeg snart skal ut i full jobb og resten (den mindre spennende) delen av livet begynner. Har heldigvis valgfag nå i vårsemesteret så drar til New York med gatewaycollege. Gleder meg sykt! Men samtidig sitter jeg her å drømmer om working holiday i Australia eller Japan. Jo lengre bort, jo mer spennende. Men så må man velge, og i tillegg kommer penger. Du som er en såpass stor blogger tjener vel litt på den, og på den måten burde det være null problem å kunne bo deler av året andre steder enn i Norge! Skulle ønske det var meg! Da ville jeg tilbrakt vinteren i Thailand, våren i Australia og sommeren i California! Husk at det er ingen andre enn deg selv som setter stopper fra hva du kan gjøre!
Ditt sinn monne flyve så vide omkring
Det er som du glemmer de nære ting
Det har som du aldri en time har fred
Du lengter bestandig et annet sted
Du syns dine dager er usle og grå
Hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro
Kan ingenting vokse og intet gro
Gå inn i din stue hvor liten den er
Så rommer den noe ditt hjerte har kjær
På ropet i skogen skal ingen få svar
Finn veiein tilbake til det du har
Den lykken du søker bak blånende fjell
Kan hende du alltid har eiet den selv
Du skal ikke jage i hvileløs ring
Men lær deg å elske de nære ting.
Skrevet av Arne Paashe Aasen.
Denne er fin å tenke på når man får følelsen av at man hele tiden vil ‘noe mer’. Men å reise og oppdage vår fantastiske verden er utrolig viktig det også. Samtidig er det fint å kjenne at vårt lille land ofte er det man savner når man er bortreist! 🙂
Likevel, nyt New York og ta inn alle inntrykk!!
Det gjelder å sette pris på de små tingene, ikke som å måtte gjøre noe spennende hver dag, for slik er ikke livet. Når man forventer at livet skal være så spennende hver dag, så har man misforstått det. DET er ikke livet, men det er slik vi ønsker det. Uheldigvis. Tror du må tenke i andre baner, for slik du tenker nå vil du ikke bli fornøyd tror jeg. Hva med å sette pris på det rundt seg, og se sjarmen i å ikke ha det perfekte?
Hadde de samme tankene noen måneder siden, så da tok jeg fatt i de og flyttet til england for å oppleve masse! 😀
Hear,hear, Ida! Jeg hadde det slik for et halvår siden, hvorfor ellers tror du jeg pakket alle tingene mine i en lagerboks og bare dro?! Jeg måtte oppleve noe, jeg måtte se noe, jeg måtte bare leve litt!
Angrer ikke et sekund! Nesten så jeg gleder meg til å ta fatt på A4-livet igjen om et halvår, når reisen nærmer seg slutten og jeg kommer hjem igjen:-)
Bare å hoppe i det, plutselig er det for sent og da angrer du!
Klem Line Victoria
Jeg skjønner hva du mener, på min egen måte i alle fall. Kan i alle fall gjøre min egen mening om det du føler. Uansett, livet er ikke alltid spennende og interessant, men hvis du tenker år tilbake så er det helt sikkert minner som du husker utrolig godt og som alltid er med deg. Så selv om tiden går fort uke for uke, har du opplevd flere ting som er verdt å huske i løpet av ett år 🙂
Så fin jakke/ kåpe du har på det bildet!! Hvor har du kjøpt den? 🙂
Svar fra Ida: det er en kort tweed-jakke-ish. Den er fra Second Female 🙂 Kjøpte den i Danmark, men den finnes nok i Norge også.
Kledde å ha håret opp.
Skjønner akkurat hva du mener – selv om jeg «bare» snart er 18. Fant ut at jeg hvertfall ikke skulle ha en lik hverdag de 3 årene på videregående. Så vet du hvor jeg sitter nå? På rommet mitt i Spania. Utenfor Madrid. Må øve til eksamener, gjøre lekser, vaske og trene her og. Men på en måte føles det ikke så ille ut som det gjorde hjemme i Norge. Her er alt litt annerledes, litt ukjent og spennende. Og jeg liker det. Når jeg tenker på hva jeg har gjort den siste uka så er svaret: Jeg var både fredag og lørdag kveld i vakre MADRID med fine Spanjoler. Snakker spansk – trener med spanjoler og går på spansk skole. Bytter ut lille Tønsberg med Madrid dette året, og det føles godt! (og leser bloggen din da!)