Jeg hater den høye lyden av vekkeklokken, og jeg hater at den begynner å bråke en hel time før den egentlig må. For jeg må jo slumre.
Jeg hater de ti sekundene jeg gir meg selv – dere vet når man teller ned, og så MÅ man faktisk stå opp. Man kan eventuelt gi seg selv ytterlige ti sekunder.
Jeg hater kulda som treffer kroppen min når jeg ruller ut av dyna. Er det noen som biter meg i hele kroppen nå?
Jeg hater når jeg kommer ut på badet og må vende meg til det sterke lyset, for så å måtte vende meg til det grusomme speilbildet. Hvor i helvete skal jeg starte?
Jeg hater når vannet i dusjen bruker lang tid på å bli varmt, og jeg hater når tannkremen på tannbørsten forsvinner på mystisk vis – før jeg har begynt å pusse.
Jeg hater lyden av glattetangen som piper – jada, du er varm nå. So take of all your clothes. Og jeg hater å få sminke under neglene, og i tillegg se ut som et spøkelse når jeg er ferdig med å «pynte» meg.
Jeg hater å gå ut på kjøkkenet og bli minnet på at det er over to år siden jeg har orket å trøkke en kapsel i den fancy kaffemaskinen, og jeg hater knekkebrødet som knekker når jeg prøver å berike det med litt pålegg.
Videre hater jeg at jeg aldri har helt passe med tid. Det er enten eller. Jeg ramler ned trappene med nøklene i munnen og buksa på knærne, eller jeg setter meg i sofaen og venter med ytterjakken på – med nok tid til å tenke over hvor mye jeg hater morgener.
Det burde ikke være lov til å si «god morgen» om vinteren. For om vinteren er en morgen sjelden god.
Når sommeren kommer derimot, kan vi diskutere om ordene «god» og «morgen» kan leke sammen igjen.
43 Comments
Gud, det hørtes innmari kjent ut. Jeg er virkelig ikke et morgenmenneske.
Som jeg skulle beskrevet en morgen selv.. HATER (merk; HATER) å stå opp om morgenen! Og enda verre er det om vinteren. Kommer ikke på noe som er verre.
God morgen!
Du er så kul! Gleder meg og til sommeren. Amazing:)
Bra vi er flere som føler det sånn!
Haha, fin beskrivelse av alle mine morninger fra 1.september til og med 1.mai!
det verste er faktisk når du innser at det er 10 minutter til du skal gå, står der med sko og ytterjakke på. helt klar. og de 10 minuttene går treeeigt de.. og da sitter jeg å surmuler i 10 minutter og tenker over at jeg kunne sove 10 minutter lengre..
Haha , fantastisk! Hadde omtrent en ganske så lik morgen. Og nei, God og morgen får IKKE være venner på vinteren. Punktum.
Takk, deilig å vite at man ikke er alene.. haha
Haha 😀 Kjenner meg igjen i beskrivelsen av å enten ramle ned trappa eller sitte i sofan med ytterjakken å vente på klokka
Sette beina ned på det kalde gulvet er det jeg hater mest… Har heldigvis dimmelys på badet, så øker og øker lysstyrken etterhvert. Da blir det litt mindre forferdelig!
Haha, du er best!
Nei,æsj, idag var ingen god morgen.
Elle
Haha. Slik er det hveeer morgen, og jeg hater det. For ikke å glemme at jeg må skrape is av bilrutene, og springe som en gal opp trappene for å komme tidsnok til skolen.
Enig haha!
du beskriver det perfekt! som jeg pleier å si så hater jeg både å stå opp og legge meg, men jeg elsker jo å sove, det er jo det deiligste i hele verden. bare så synd at man må opp igjen så tidlig…
Så enig!! La det bli sommer..
Feel yah! Like jævli hver morgen!
haha, SÅ enig. skulle stå opp tidligere i dag for å rekke å vaske håret, men likevel slumret jeg i en halvtime og måtte løpe til bussen med vått hår og brodder.
Agreed. God jævla morgen. Kun(…) 4-5 måneder igjen med kulde.
Hahaha, herlig!!
Kjenner meg så altfor godt igjen… ALTFOR GODT! Forålenkesegtilsengaomvinter`n..
Tror nesten jeg har fått et girlcrush på deg, haha. Du er helten min!
Svar fra Ida:
Kjære vene som jeg lo! Spesielt denne delen traff meg ganske hardt: «Videre hater jeg at jeg aldri har helt passe med tid. Det er enten eller. Jeg ramler ned trappene med nøklene i munnen og buksa på knærne, eller jeg setter meg i sofaen og venter med ytterjakken på – med nok tid til å tenke over hvor mye jeg hater morgener.»
Vrælte av latter fordi jeg kjente meg så godt igjen! Uff, blir godt å bli ferdig med vinteren 🙂
Haha, som om jeg skulle sagt det selv. Jeg klikka på knekkebrødene (og kjeks forøvrig) før, helt til jeg kom over et genialt triks. Legger du knekkebrødene oppå hverandre mens du smører, knekker de ikke (bortsett fra det nederste da..)
Ååå du er så genial at jeg vet ikke hva jeg skal skrive engang! Jeg hadde akkurat klart å dra rumpen min ut på badet i dag tidlig da jeg leste dette innlegget, og du skrev ca ALT jeg tenker om morningen! hahaha, g-enial! Kan ikke du gi ut bok? Det skal isåfall bli min første i bokhyllen(som jeg da må kjøpe!) klem fra Bergen!
Svar fra Ida: haha, morsomt!
hahaha, du er virkelig en god blogger!
Dette høres ut som hver eneste morgen når det er vinter. For å ikke nevne den kalde tørre vinden som blåser en i øynene når man kommer utenfor, og gjør at man nesten begynner å grine. Følelsen av å våkne til sol er derimot veldig herlig, spesielt når man kan tillate seg å sove uten alarm.
Jeg har forresten nylig begynt å lese bloggen din, og har lest ganske langt tilbake i arkivet ditt. Synes det er fint at du skriver om alt du måtte komme på, og jeg så på bloggen din som en slags mal når jeg lagde min egen for rundt en måned siden 🙂
Keep it up!
hahah, for en fantastisk beskrivelse!!! digger deg
Du treffer alltid spikeren på hodet, Ida! Ha en god helg 🙂
Hva skjedde med paraplyene? Hehe
Haha! Så kul du er, Ida!! Jeg elsker deg. x
haha, helt enig, har alltid irritert meg over disse girly bildene med tekster som «morgener hjertehjerte» over et bilde av en koffekopp med instagramfilter. jeg har nesten aldri tid til kaffe, eller å sitte ned engang.
Hahaha! Sånne morgenen finnes det ekstremt mange av :p
Kunne ikke sagt det bedre sjæl!!! Ha en fin helg videre 🙂
Hehe! Hver morgen ser jeg meg selv i speilet, tenker «å huff», går vekk fra speilet for å så gå tilbake igjen og begynne. Jeg var ikke klar over dette før romvenninnen min påpekte jeg gjorde det samme hver eneste morgen….
Når skal du ut å reise igjen Ida, vant ikke du og en/to venninner en afrika-tur’ich?
Svar fra Ida: vi reiser til Brasil 5. mars 🙂
Haha, LOVE IT <3 Du er RÅ på å ordlegge deg (og meg)!
Du kan å sei det.
Wørd up, sistah!
Hahaha! kjenner meg igjen ja… God bedring forresten 🙂
haha, kjente meg vilt igjen i det der ass ! :p
Beste jeg har lest på lenge! Takk 😉
» Jeg hater den høye lyden av vekkeklokken,det betyr at en alt for kort natt blir erstattet med en enda lengre dag på fabrikken. For jeg kan jo ikke slumre, hvem skal ellers tjene inn og sette av penger til skolen barna mine begynner på om tre år.
Jeg kan gi meg selv ti sekunder, men frykten for å falle i søvn, komme for sent til jobben og miste den, er for stor til at jeg noensinne har våget å tenke tanken.
Jeg hater kulda som treffer kroppen min når jeg ruller ut av de slitte dyneteppene, og setter de såre føttene mine på det gamle linoleumsgulvet. Er det noen som biter meg i hele kroppen nå?
Jeg hater når jeg kommer ut på badet og ser den ujevne blinkingen fra lyspæren i taket som gynger i gjennomtrekken. Den minner meg om at om jeg ikke får betalt strømregningen i morgen, så mister barna de varme måltidene som er det store lyspunktet i den iskalde blokkleiligheten. Jeg hater å måtte se mot det avskallede speilet på den rødsmussete murveggen, vende meg til det grusomme speilbildet som møter meg. 32 år, men ser ut som 52.
Jeg hater når det kalde vannet i dusjen gjør huden nummen og følelsesløs, og jeg hater når jeg ser tennene mine, gule, med store hakk reflekteres i speilet. Tannlege har jeg aldri hatt råd til, så det bli til at nok en tann blir trukket ut, og forsvinner i takt med håpet om noen bedre morgendag.
Jeg hater lyden av vannrørene som skriker når jeg fyller hendene mine med det iskalde vannet jeg gnir inn i mitt slitne ansikt. Og jeg hater å få den døde huden under neglene sammen med gårsdagens oljerester fra arbeidet, og i tillegg se ut som et et prakteksempel på diagnosen insomnia når jeg er ferdig med å vaske ansiktet.
Jeg hater å gå ut på kjøkkenet og bli minnet på at det er over to år siden vi hadde en god kopp kaffe, jeg nøyer meg med den teposen jeg trekker for tredje dag på rad. Pengene strekker såvidt til, vi må spare der vi kan. Jeg hater det knusktørre brødet som knekker når jeg prøver å berike det med å smøre på et tynt lag med syltetøy, som likevel skjærer i tannkjøttet når jeg tygger.
Videre hater jeg at jeg aldri har helt passe med tid. Jeg har alltid lite tid. Jeg ramler nesten ned trappene, kroppen henger ikke med etter svimmelheten kom for tre år siden når jeg begynte å jobbe på fabrikken utenfor byen. Jeg setter meg på den overfylte bussen, med nok tid til å tenke over hvor mye jeg hater å ikke kunne ha en jobb nærmere hjemmet, slik at jeg fikk mer tid med barna.
Men det burde ikke være lov til å si «jeg hater». Jeg har to nydelige barn, tak over hodet og mat på bordet, og tanken på det motsatte sprer frykt gjennom kroppen fortere en ilden rundt bilvraket min kone døde i for tre år siden. »
Kjetil B