JEG HAR VÆRT PÅ HARRYHANDEL

Okay, jeg nevnte jo denne harryturen jeg var på. Jeg har fordøyd inntrykkene, og er klar for å dele dem.

Fy faen i helvete. Men først litt bakgrunnsinfo:

Mormor og morfar meddelte at de skulle til Sverige på harryhandel, og en kombinasjon av at

1. Jeg liker å henge med mormor og morfar, de er kule mennesker.

2. Jeg ikke hadde noe bedre å gjøre.

3. Jeg har et høyt forbruk av snus – som er billigere i Sverige,

gjorde at jeg hadde lyst til å være med. Så jeg stod opp klokka sju, ble hentet klokka åtte, og vi kjørte til Sandefjord for å ta Strømstad-fergen over til… Strømstad, I guess?

I 10-tiden kjørte vi ombord på båten, og etter å ha gjort ekstremsport av å komme seg ut av bilen uten å ripe opp bilen ved siden av, var det på tide å ta trappene opp til all moroa. Tax free shopping, casino, restauranter. Men det skulle jammen ta et par uker å komme seg opp de trappene, for foran meg var det sneglefest, med rullatorer, krykker, stokker og hvite krøller.

Vel framme på «dekk» eller hva man nå sier, skulle det vise at at jeg hadde hatt litt vel høye forhåpninger hva angikk «restaurant». Men mormor forklarte at vi i dag hadde vært uheldige og havnet på en av de eldre fergene. Greit nok for meg, på det stadiet var jeg egentlig bare sulten. Så jeg gikk for å sjekke matutvalget i restauranten – som var en kafè med røde gardiner og et svært trafikkert røykehjørne.

Det tok ikke lange tiden å sjekke ut hva båten hadde å tilby magen. Tre brett med brødskriver. Ett med reker, ett med skinke og ett med noe som sikkert er enkelt å tygge for de eldre. Ettersom den eldre herremannen foran meg (som kunne trengt en dusj) hadde fingret på hele brettet med reker, var jeg i grunn glad for at jeg allerede hadde bestemt meg for skinke.

Guuud, for et måltid. På bordene rundt oss gikk halvliterne ned på høykant, og jeg takket havets guder for skiltet som serverte de dårlige nyhetene; ingen spritservering før klokken 13.00. 

Lastebilsjåførene lo av taxisjåførene sine vitser, og de cirka-45-år-gamle skravlebøttene med røykestemme og fuskepels på hettegenseren, var høylytt enige med hverandre om både været og norske tobakkpriser.

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å rømme til taxfree-shoppen. Kanskje litt billig snus og vin kunne få meg til å føle meg litt mer… På lag med de andre passasjerene på båten? Men, nei. Damer med hockeysveis og menn med Kejo-jakker og solbriller på hodet, kastet seg rundt som villdyr inne på sjappa. Da jeg virkelig trodde at det ikke kunne bli mer harry, kjente jeg stanken av blodprince i nakken, og jeg snudde meg for å møte selveste dronninga av taxfree. Kanke vi gjørra en byttehandel, a? Du får tobakkskvota mi, og jeg får spritkvota di?

Måtte bare gå min vei. Visste liksom ikke hva annet jeg kunne gjøre. Og så kom vi til Sverige, da.

Jeg blir ganske lett irritert. Og er det noe som irriterer meg, så er det gamle damer som tror de eier verden – fordi de er gamle. Du vet, de som kakker deg på leggen med stokken sin, og moser seg forbi deg i køen, for å komme først. Alt handler om å komme først. Og det ble selvfølgelig et problem da vi skulle ut av båten også. På et tidspunkt ble jeg så forbanna at jeg vurderte å kaste en av buruglene ned trappa. Førstemann til Sverige! La oss bare ta rullatorene våre, og kjøre rett på samma hva vi støter på!

Da vi endelig fikk satt oss i bilen og kjørt i land, var jeg så utmattet av å være irritert og forbauset at jeg sovnet. Jeg våknet på Nordbysenteret. Et sånt stort senter, hvor man kan handle billig mat og godteri – og så har de masse andre butikker også, så jeg tror egentlig det er et vanlig kjøpesenter.

Sånn bortsett fra at ungene skreik, og at de gamle damene prøvde å bli venninne med meg ved å diskutere kjøttpriser, gikk selve harryhandelen ganske greit. Men jeg tror ikke jeg er særlig god på det. Jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle kjøpe. Når jeg har vært med på harryhandling tidligere i livet, har det jo vært for å klikke ape på Godisfabrikken, og godteri skulle jeg hvertfall ikke ha denne gangen. Blitt voksen, vettu.

Så, ikke le av meg nå. Men jeg kjøpte to kilo kylling, en pakke kjøttdeig, tre pakker med C-vitaminer, en 4-pk med Pepsi Max, et tårn med snus, to vinflasker og en liter sprit. Er det harry nok? Godkjent harryhandel, liksom? 

Shit, når folk snakker om harryhandel, så tenker jeg at; herregud, det er jo bare noe media har blåst opp, det er svært få nordmenn som faktisk er SÅ harry. Men det er faktisk helt sykt! Det er akkurat sånn. Hvorfor finnes det ikke et eget TV-program om nordmenn som harryhandler? Eller gjør det?

Vel, mine sår er allerede leget. Jeg gleder meg til å bli med mormor og morfar på harryhandel igjen. Da skal jeg være forberedt, og jeg skal ha med meg filmkamera.