KRIG

I går gikk jeg tur rundt i Oslo og slurpet på en smoothie, og før jeg visste ordet av det, satt jeg på toget hjem til Tønsberg for å kjøpe leilighet. Men leiligheter er ikke sånt man bare kjøper, man må slåss med mange andre i det jeg velger å kalle budkrig. Å kamuflere det med ordet budrunde blir for mildt. Alle i en budkrig hater hverandre, og det er den med mest penger som vinner. Nettopp: krig!

Håper og tror jeg vinner krigen – man må jo tenke positivt.

Så, ja! Jeg er hjemme hos mamma og pappa. I barndomshjemmet, som dere allerede vet; skal selges. Mamma og pappa har også vært i krig. De vil bo i leilighet, og det skjønner jeg veldig godt. Å ha stor hage er såååå 1998. Så nå skal de bytte ut hagen med strand, brygge og vann – som de må dele med mange andre.

Pappa og jeg kjørte ut til «det nye barndomshjemmet» mitt for å se i dag, og jeg syns det så ganske fint ut. Jeg sa at jeg gledet meg til å låne det når de skal på ferie, og da gryntet han på nesa. Krig…

Dere er noen lykketroll i kommentarfeltet mitt, forresten. Godt å vite at det ikke bare er jeg som er/har vært lost in space hva angår framtiden. Men jeg begynner faktisk å falle til ro innvendig nå, så det gjenstår bare å se hva som skjer…