Uncategorized

NEDSNAKK

5. februar 2014

I det siste har jeg tenkt veldig mye på noe. Jeg har tenkt på hvor mye jeg snakker meg selv ned. Hvor mye jeg gir uttrykk for min egen usikkerhet. Og ikke minst hvor mye mennesker rundt meg gjør det samme. Hvorfor gjør vi det?

Vi starter på barneskolen. Så flink du er til å tegne. Æsj, nei, tegningen min ble ikke noe fin. DU er flink til å tegne. Og så fortsetter vi på ungdomsskolen. Så pen du er. Nei, jeg er ikke noe pen, DU er pen. Så kommer vi til Videregående, hvor vi klager høylytt over egne prestasjoner, mens vi skryter sidemann opp i skyene for å ha oppnådd halvparten av karakteren vi selv har fått. Og vips, så er vi ute i det voksne liv, med en sekk full av nedlatende og dumme ord å si om oss selv.

Kanskje er det usikkerhet, kanskje det grunner i at vi ikke vil at folk skal tro at vi syns bra om oss selv. I noen tilfeller stemmer det kanskje til og med – at man er dårlig til å tegne, dårlig på skolen, har en dårlig hårdag eller klønet alt til på jobben. Men hvorfor poengtere det ved å si det høyt?

Da jeg begynte på skolen i høst, hørte jeg meg selv si «åh, jeg er så dum» et titalls ganger. Tallene var store og forståelsen knapp, men jeg er ikke dum. Likevel følte jeg en trang for å omtale meg selv som nettopp det. Bedre å kaste det ut der før noen andre tenker tanken, eller hva?

På trening kan jeg finne på å si; det kommer jeg aldri til å klare og dette er jeg skikkelig dårlig til. Hvis jeg har stått lenge på kjøkkenet og laget mat som andre skal spise, er det fort gjort for meg å si at jeg egentlig bare slurvet noe sammen og at det garantert smaker dritt. Når jeg skal gi bort gaver, blir jeg flau, og forsikrer mottaker på forhånd om at det ikke er noe spennende – noen ganger går jeg til og med så langt som å si at jeg er dårlig på å kjøpe gaver. Når noen sier at jeg er flink til å skrive, prøver jeg å si takk, men ofte plumpler det noe «tssss, hehe»-lignende ut av meg. Hvis noen spør om kjolen min er ny og legger til at den er fin, hender det at jeg tar en «nei, denne?! Hah, bare noe gammelt».

Jeg har så lyst å forandre på det. Slutte å gjøre meg mindre enn jeg er. For det er jo ikke slik at jeg føler meg så jævlig dårlig i alt – men av en eller annen grunn er det ofte slik jeg uttrykker meg. Og det er jeg ikke alene om! Det er slitsomt å stå i andre enden. Gi komplimenter til en som nærmest kaster seg ned på bakken og sier nei, ikke meg, jeg er bare en stygg liten gnom. Spise mat hos en som sier «æsj, matlaging er ikke helt min sterke side» ti ganger i løpet av måltidet. Ta i mot en gave fra noen som ser ut som de har lyst til å synke gjennom gulvet mens du pakker opp.

Jeg er ganske fornøyd med meg selv, egentlig. Syns selv at jeg er snill, middels smart og pen nok. Jeg vrei meg nettopp da jeg skrev ordet «pen», fordi jeg fikk en stor trang til å legge til «bortsett fra de ekstra kiloene jeg har, da». Skjønner dere hva jeg mener? Ganske slitsomt. 

Vel, det er et løfte. Fra og med i dag skal jeg slutte å snakke meg selv ned, i hvertfall trappe ned så godt jeg kan. For bottom line er, hvem kommer til å tro på deg hvis du ikke engang tror på deg selv?

109 Comments

  • Reply Maria 5. februar 2014 at 19:35

    Haha! Kjenner meg igjen i hvert jævla ord du skriver.. Det er litt slitsomt å ha det slik. Det er vel snakk om litt dårlig selvfølelse 😉 (mener ikke selvtillit).

  • Reply Monica 5. februar 2014 at 19:45

    HIGH FIVE og AMEN! Fy søren, nå fikk du virkelig sagt det. Takk for inspirasjonen! 😀

  • Reply MaryJ 5. februar 2014 at 20:09

    skjønner så himla godt hva du mener. Jeg har gått ned mye i vekt siste halve året. over 20 kg ;)(har 2 graviditeter på samvittigheten) Men hver gang noen skryter av det, så snakker jeg meg ned… i steden for å takke når folk skryter og syns jeg har vært flink. så sier jeg ja jo… men mangler fortsatt 8 kg da… Hvorfor kan jeg ikke bare være så himla stolt av meg selv og ta i mot all ros.

    (har foresten ett helt lager av paraplyer på lager. ta en ny runde snart a)

  • Reply ida 5. februar 2014 at 20:17

    Kanskje vi snakker oss selv ned (foran andre), fordi vi ikke vil at andre skal forvente noe av oss? At med en gang man begynner å si at man faktisk er flink, så forventer folk det, og vips så blir vi redde/stressa for å ikke nå opp til forventningene andre har av oss.. Eller?

    Jeg er enig i at det er en dum og unødvendig greie vi gjør, og jeg er enig i at vi burde bli flinkere til å si at vi er bra nok!

  • Reply Natalie 5. februar 2014 at 20:18

    Dette innlegget likte jeg veldig godt! Stå på, Ida:)

  • Reply Mari 5. februar 2014 at 20:24

    Amen, ida!!

  • Reply Ingrid 5. februar 2014 at 20:25

    Du er så god! Sånn på skikkelig, knallgod!

  • Reply Marianne 5. februar 2014 at 20:25

    Dette må være det beste innlegget du har skrevet (jeg har lest bloggen din helt siden starten) Du er faktisk en av de få bloggene jeg MÅ titte innom hver dag 🙂 Tror de fleste (spesielt jenter) har det sånn, og jeg fikk et støkk innom me, og fant ut at jeg skal slutte å dra meg selv nei.

  • Reply Camilla 5. februar 2014 at 20:27

    UTROLIG BRA SKREVET!

    leser bloggen din hver dag, elsker når du kommer med tanke innlegg, du er en utrolig flink skriver! elsker bloggen 🙂

  • Reply Janne 5. februar 2014 at 20:45

    Du er virkelig blitt fin jente Ida, det å ha kommet deg hjem til Tønsberg og mor og far igjen virker som har gjort deg veldig godt. Tekstene dine har alltid vært gode for jeg har fulgt deg i mange år, men det er noe annet nå. Det virker som du har funnet deg selv mer og at du har en ro over deg nå som, i hvert fall jeg, synes lyser ut av skjermen når jeg leser. Grattis med ny leilighet, gleder meg til å se resten og jeg elsker forresten innleggene med Bella, håper alt står bra til med raringen i flyttingen. Har selv pus og vet at de kan bli litt stressa når det skjer nye ting. Ha en fin kveld<3

  • Reply Anine 5. februar 2014 at 21:00

    Du har en tendens til å skrive ned det alle andre tenker, Ida! Det gjorde du virkelig denne gangen også! Du skriver så bra 😀

  • Reply Christina 5. februar 2014 at 21:06

    Applaus til deg Ida! Dette må være et av de beste innleggene du har skrevet ever. Jeg er så enig, og gjør det alt for ofte selv. Takk for at du ga meg et spark bak, fra NÅ er jeg awesome! 😀

  • Reply Camilla Lien 5. februar 2014 at 21:16

    SÅ sant!!:) flott innlegg:)

  • Reply Jenny 5. februar 2014 at 21:23

    My lord, jeg kjenner meg igjen. Jeg slenger meg med på dette, og slutter med nedsnakkingen!

  • Reply Anne 5. februar 2014 at 21:28

    halleluja!!!

  • Reply Lena 5. februar 2014 at 21:29

    Det er så sant! Vi er så dårlig på å la oss selv være gode til noe. Alle er flinke på et eller annet! Vi må slutte å unnskylde oss for alt vi gjør. Veldig bra skrevet og et viktig tema 🙂 Skal sette det opp som et mål, jeg og. Ha en fin kveld videre og en god tdag i morgen!

  • Reply SANNE SKAR 5. februar 2014 at 21:34

    denne teksten traff meg skikkelig! Er helt enig med alt du skriver. Jeg skal selv virkelig slutte å snakke ned om meg selv, det er jo så sinnsykt tullete.. Veldig bra innlegg!

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:35

    Lena: tusen takk! 🙂 ha en fin kveld du også

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:35

    Sanne Skar: bra! 🙂 det er absolutt et fint mål å ha!

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:36

    Jenny: Jippi, det blir jeg glad for å høre! 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:36

    Christina: tusen takk!! <3 hehe, det er så deilig å være awesome!!

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:37

    Anine: takk, det var hyggelig å høre <3 men jeg skriver ikke såååå bra, da 🙁 NEIDA!! Hehe

  • Reply Ida Johanne 5. februar 2014 at 21:37

    Du skriver så bra, Ida! Tror mange trenger å bli flinkere til det. Lykke til med utfordringen.. for det er nemlig en utfordring! 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:38

    Janne: tusen takk for fine ord <3 om jeg har funnet meg selv vet jeg ikke, men jeg har funnet roen og har det veldig bra. Fin kveld til deg også 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:39

    Camilla: tuusen takk <3 og takk for at du leser bloggen 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:40

    Marianne: så hyggelig at du har fulgt meg så lenge 🙂 ja, man må virkelig være litt mer snill mot seg selv, så får man det så mye bedre.

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:40

    Ingrid: <3

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:41

    ida: ja, det er nok også en god grunn til at mange snakker seg selv ned. Synd er det uansett, skjerpings på oss alle 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 21:43

    MaryJ: herregud, du må jo være kjempestolt av deg selv!! 😀 hehe, jeg samler opp noen paraplyer hver uke, lover å kjøre en ny runde snart. Til ære for deg! Gleder meg til å lese dine 🙂

  • Reply Stine 5. februar 2014 at 21:53

    Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, er utrolig dårlig på å ta imot komplimanger! Og blir nesten irritert når noen sier imot mine komplimanger men så gjør jeg jo det samme selv… Noe jeg må jobbe med nå ser jeg… Digger bloggen din, veldig bra skrevet 🙂

  • Reply Mariann 5. februar 2014 at 22:08

    Norges bloggdronning? Jepp 😉

    Hurra for et viktig og knallbra innlegg!

  • Reply Kamilla Haaland 5. februar 2014 at 22:11

    Wow, du får virkelig satt ord på det! Ikke rart det folk føler press når de flester driver på sånn som dette her. Hehe! Har egentlig aldri tenkt over det, men fy søren så latterlig sant det er!

  • Reply maria 5. februar 2014 at 22:19

    jeg satt AKKURATT å tenkte på dette når jeg holdt på med matteoppgavene ista. tar opp matematikk, så samme tankegangen fra vgs kommer tilbake nå, «neeei jeg er for dum dette klarer jeg jo ikke uansett» OSVOSV. drittankegang som burde kastes ut av vinduet!!!!

  • Reply Eline 5. februar 2014 at 22:22

    Halleluja! Du får sagt det

  • Reply Amanda 5. februar 2014 at 22:23

    Skulle akkurat til å legge meg , etter en tung mandag. DER jeg har hatt så mange av de tankene der. Ikke smart nok , ikke god nok osv.

    men før jeg la ned macen så kom jeg på at jeg ikke hadde sjekket bloggen din. SÅ kommer DETTE innlegget. du er norges beste blogger ! nå legger jeg meg med et smil rundt munnen. det håper jeg også du gjør. du er et godt forbilde åå har all grunn til å være stolt av deg selv. klem!

  • Reply annz0r 5. februar 2014 at 22:25

    tommel opp. dette er gjenkjennbart. La oss drite i å snakke oss selv ned. Snakker man om seg selv på en god og oppbyggende måte, tror jeg veien er lengre til å snakke andre ned og. Vinn-vinn. og takk for at du bare skriver det «som det er» og ikke begynner å snakke om at vi alle er unike snøflak med hver vår fantastiske, elskbare form for skjønnhet som alle må kunne se og hylle. Jeg setter pris på formuleringer litt mer plantet på jorda.

  • Reply supermarie 5. februar 2014 at 22:26

    Åh for et viktig og fantastisk skrevet innlegg! Tok meg selv i å tenke sånn her SENEST i stad. Jeg sitter og hører på de som prater i møtet rundt meg, og så tenker jeg «Alle er så sjukt smarte, sier så mye gjennomtenkt som gir mening. Hva faen gjør jeg? Sitter her og tegner HEST på papiret jeg skulle ha skrevet på…..» I stedet for å fokusere på det jeg er flink til – å skrive, eller i stedet for å SI det jeg tenker (nøyaktig det samme som «han smarte» sier fem minutter senere – se, jeg er jo like smart som han! Jeg er bare SJENERT!), sitter jeg og drar meg ned i møka. Jeg skal tenke på det innlegget her i morgen. Kanskje jeg tørr å åpne kjeften, jeg og 🙂 Heia Ida!

  • Reply Kristiane 5. februar 2014 at 22:33

    Aahh, det var et innlegg som traff meg helt på alle punkt! Selv om det er skikkelig dumt for en selv å tenke sånn hele tiden, er det jævlig vanskelig å legge fra seg. Fra og med i dag skal jeg også prøve å snakke litt mer godt om meg selv! Vi er ikke så ille som vi skal ha det til, altså 😀

  • Reply kaja 5. februar 2014 at 22:38

    Skjønner ikke hvorfor du av alle personer snakker deg ned. Du er den peneste og ikke minst klokeste av alle bloggerne på topplisten! Og kroppen din har ABSOLUTT ingen kilo for mye. Elsker deg og bloggen din, lov meg og aldri slutte å skrive 🙂

  • Reply Anonym 5. februar 2014 at 22:45

    Aldri kommentert her, før nå: awesome innlegg!

  • Reply Hanna 5. februar 2014 at 22:46

    Kjempe bra skrevet! Liker det veldig godt når du skriver sånne type innlegg 😀

  • Reply Ane 5. februar 2014 at 22:50

    Bra skrevet! Har blitt flinkere de siste årene å bare si «tusen takk» når jeg får komplimenter. Andre må jo få lov til å synes kjolen min er fin, selv om jeg er drittlei den fordi jeg har hatt den må minst en million ganger!

  • Reply Hanne 5. februar 2014 at 22:57

    Stående applaus for deg, Ida! Flott skrevet. Og jeg kjenner meg veldig igjen i hva du skriver. Det er så vanskelig å være stolt av hvem man er og hva man gjør/har gjort. Jeg finner meg alltid i en posisjon der det jeg har gjort ikke er bra nok, og at jeg forventer mer. Jeg burde heller være stolt av meg selv, for det har jeg egentlig all grunn til. Men som du sier, det er vanskelig. Vær stolt av deg selv for den du er Ida. Selv om jeg kun kjenner deg gjennom dine ord på skjermen, virker du som en fantastisk person.

    Mange klemmer fra Hanne

  • Reply Hanne 5. februar 2014 at 23:00

    For å være ærlig me´rræ: Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, men har vel knappest beveget meg inn på kommentarsiden. Noen ganger blir jeg sykt oppgitt over det du skriver, og syns du er kjempeteit (så teit å synes om mennesker man ikke kjenner), andre ganger sier det bare KABOM – og du treffer meg rett i hjerterota. Det skjedde her. Takk for et viktig og meget bra innlegg! 🙂

    Stå på – du er mer enn bra nok!! 🙂

  • Reply Heidi 5. februar 2014 at 23:00

    Jeg merket for lenge siden at folk sa sånn når de fikk komplimenter av meg, og syntes det var så synd at de ikke ville «ta imot», men jeg så også at jeg også gjorde det samme! Så det har jeg sluttet med for lenge siden, og selv om jeg blir brydd sier jeg i det minste takk 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 23:19

    kaja: det var veldig hyggelig sagt, tusen takk <3

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 23:22

    Hanne: takk for fine ord! Og ja, vær stolt som f av deg selv 🙂

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 23:23

    Amanda: det varmer veldig mye, du skulle bare visst! Håper du får en god natt og en bedre dag i morgen 🙂 <3

  • Reply Ida Wulff 5. februar 2014 at 23:24

    maria: da er vi i samme båt. Å ta opp matte fra VGS er ingen lek, men vi skal da ha skryt for at vi gjør det 🙂

  • Reply Marte 5. februar 2014 at 23:32

    Har begynt å lese bloggen din igjen, etter et lite opphold fra blogglesing! Å wow for et innlegg, kjente meg såååå godt igjen! Haha.. Du virker som en fantastisk person Ida ! 🙂 gleder meg til å følge deg videre igjen ! 🙂 stå på 😀

  • Reply nadia 5. februar 2014 at 23:34

    herligherligherlig! det gjør så godt å lese dette! 🙂

  • Reply G 5. februar 2014 at 23:44

    Da vi var på jentetur innførte venninna mi noe de måtte gjøre på hennes jobb, og dette hver gang de fikk komplimenter, nemlig å si takk! Ikke bare si «ja, kjøpte denne buksa i butikken på hjørnet», men ta seg sammen og kun si takk 🙂 hjelper hvis man innfører det i vennegjengen, da vil man lære seg å ta imot komplimenter fra andre tilslutt 😉

  • Reply Silje 5. februar 2014 at 23:49

    Åh Ida, dette trengte jeg virkelig i dag! Driver å søker jobb, men når man stadigvekk får avslag og «nei vi trenger ikke folk» er det ikke lett å holde motivasjonen oppe! Synes det er kleint å skrive søknader om hvor flink jeg er, alle mine fantastiske egenskaper og personlighetstrekk, for ikke å snakke om hvor perfekt jeg er for jobben jeg søker. Alt høres ut som oppbrukte klisjeer hvem som helst kunne kommet på når man ikke er vant til å omtale seg selv på den måten.

  • Reply Anonym 6. februar 2014 at 00:05

    SYKT, sykt bra innlegg, frøken Wulff! Dette er et SÅ viktig tema, jeg elsker at du tar det opp -og sprer det flotte budskap! FLINK!

    «Man skal elske sin neste som seg selv».

    Hvordan kan man elske sin neste – uten å elske seg selv?? Det er noe jeg bruker å tenke over for å minne meg selv på at jeg er bra. Alle er skapt perfekte i Guds øyne 🙂

  • Reply H 6. februar 2014 at 00:11

    Jeg er så enig med deg! Det er noen år siden jeg begynte å si «tusen takk» og smile fornøyd hver gang noen gir meg komplimenter. Det blir mindre kleint på den måten, altså når man ikke «nedsnakker», men det har også sin bakside. Får ofte høre at jeg er uredd, selvsikker, men også arrogant og selvgod osv. Det at man kan si et par fine ord om seg selv, som at «det er jeg faktisk ganske god på» provoserer enkelte folk inderlig mye.

    Jeg er også selv av den typen som gir komplimenter daglig, både til folk jeg har kjent lenge og til de jeg har «kjent» i toppen 5 minutter. Det gir meg utrolig mye! Jeg ser stort sett det gode i alt og alle, uansett hvor annerledes folk er. Jeg er naiv, ærlig, glad, og fornøyd med meg selv. Det er det ganske mange som ikke liker, mens andre digger det. Etter at jeg sluttet med denne nedsnakkingen føler jeg meg egentlig som en helt annen person, litt mer voksen på en måte. Ble en litt merkelig kommentar dette, men vil bare avslutte med å si at du er superflink til å skrive! 🙂

  • Reply Ida Wulff 6. februar 2014 at 00:50

    H: høres jo helt herlig ut, håper jeg også oppnår det en dag. Tusen takk 🙂

  • Reply atlantean 6. februar 2014 at 06:16

    Jeg sluttet å si stygge ting om meg selv for lenge siden, og har hatt det så utrolig mye bedre med meg selv etter det. Jeg har sakte men sikkert lært å ta imot komplimenter, samt å ha troen på meg selv. Tro på at jeg klarer alt jeg vil og at jeg faktisk er flink til ting heller enn å tenke nedlatende ting om meg selv. Det er virkelig gull verdt, og forandrer utrolig mye på selvfølelsen 🙂

  • Reply Monika 6. februar 2014 at 07:10

    Fantastisk!! Hvor er «like» knappen når man trenger den?!:-)

  • Reply Annette 6. februar 2014 at 07:20

    Tusen takk! Vi er ordentlig slemme mot oss selv mange ganger. Hva med ett «syns du? Så koselig å høre, takk». Takk er ett ord vi glemmer, fordi vi alltid skal «ro oss unna» med: neei, den er gammel.. Neeei, uff, slang bare på meg noen klær fra skittentøyskurven.

    Enten det eller så føler man en kjempe trang til å unngå seg selv som tema og vrir seg unna med og si det samme til den andre personen, selvom man kanskje ikke mener det. «Så fin du var på håret!», «Eehh, takk.. Det var du også. Hvor klipper du deg?»

    Hvorfor er det så vanskelig å bare si takk? Hvorfor klarer vi ikke å ta i mot komplimenter og skryt?

    Syns at en av utfordringene for 2014 er å si TAKK jeg. Ikke noe mer, kun takk. For hva er det verste som kan skje om man sier takk?

  • Reply Anniken 6. februar 2014 at 08:38

    Jeg kjenner meg igjen SÅ godt! Tenk hvor mye mindre stresset vi blir av å slutte å tenke dritt om oss selv. Alt det «presset» vi føler hele tiden, rundt skolen, vennene, jobben, hvordan vi ser ut… Det er jo oss selv som er de største fiendene! Tenk om vi synes vi er fin nok, smart nok, snill nok og artig nok. En av mine største nedsnakk er akkurat det. Jeg må jo være verdenes KJEDELIGSTE, sier aldri noe gøy og har verdens dårligste humor. Når noen ler av det jeg sier, tenker jeg med en gang «æsj, det var teit av meg å si, nå ler de bare for å være snille med meg». Men takket være innlegget ditt nå, skal jeg søren meg ta meg selv i nakken og tenke «JEG ER FAEN SÅ MORSOM!»

    Tusen takk, Ida! Et av dine beste innlegg på lenge, selv om jeg synes hvert innlegg du lager er veldig bra 🙂

  • Reply Tonje 6. februar 2014 at 09:05

    Ida, vi skal lære av våre feil og du er ikke alene om dette som du sikkert har skjønt alt 😉 ikke slik at vi gjør feil hele tiden, men du er sikkert like godhjertet som meg å tenker at Shit det ser så enkelt ut for de andre og jeg får ikke til så la oss skryte de opp til himmels(når det egentlig er vi som trenger motivasjonen). Anbefaler deg å lese litt motivasjons psykologi 🙂 alle har startet på bunn når det gjelder trening og elle kan komme dit de vil, når det gjelder skolen så begynte jeg på UiB som 19 åring og var yngst! Da var jeg bare dum da? I etter tid har jeg tenkt at selv om jeg ikke fikk de beste karakterene så hadde jeg en ferdig bachelorgrad som 22 åring, er nett 24 nå. Har hele livet foran meg. Hvis en dør lukkes har den gjort plass til at en annen kan åpne seg:) you can do it! Ikke glem at for mange er det bare en prestasjon å komme seg fram til treningssenteret 😉 stor klem

  • Reply Anonym 6. februar 2014 at 09:05

    Hva slags katt har du? Så nydelig!

    Bra innlegg forresten

  • Reply Haldis 6. februar 2014 at 09:28

    Fantastisk!! helt enig:-)

  • Reply Marte 6. februar 2014 at 09:41

    Du får sagt det Wulff 🙂 Jeg skal også slutte å snakke meg selv ned!!!

  • Reply Mathea 6. februar 2014 at 10:02

    AMEN! Du er sååå god til å få tanker ned på papiret! Jeg kjenner meg såå igjen i det du skriver.. Fra og med idag skal jeg heie på meg selv, å være stolt av det! Synes forresten at bloggen din har blitt mye bedre etter du flyttet tilbake til hjemstedet<3 Tilbake til slik jeg husker deg fra tidligtidlig av, på Cafelatte bloggen;)

  • Reply Kristin 6. februar 2014 at 10:06

    åå Jeg kjente meg så igjen i denne!

    Jeg er ekstremt dårlig på å gi og få kompliment, rett og slett fordi jeg blir flau, verst er jeg på å få det, sier takk på en klein måte og vet ikke helt hva jeg skal svare.

    De gangene jeg sier fine ting om meg selv er det som oftest ironisk og/eller bare på tull.

    Du har så rett med at det sitter igjen siden barneskolen!

  • Reply Lone 6. februar 2014 at 10:24

    Fantastisk innlegg, kjenner meg veldig igjen. Det er noe med det der, at man alltid skal snakke ned seg selv og ikke tro man er noe. Som du skrev, tror jeg dette kommer inn i en tidlig alder, allerede fra vi begynner på barneskolen.

    Syns det er flott at du har reflektert så mye rundt det og ønsker selv å gjøre en endring.

    Teksten motiverte meg til å gjøre det samme og jeg skal starte fra i dag av med å si noe fint om meg selv. Hørt at det å stå opp å se seg i speilet å si noe bra, enten det er «du er bra nok», «så flott du ser ut i dag» eller «du ser ikke så verst ut du».. haha, høres rimelig teit ut, men det man sier til seg selv ofte nok, er det man faktisk tror på tilslutt. Keep up the good work Ida, du er fantastisk <3

  • Reply Tonje 6. februar 2014 at 10:31

    Amen! Du er så god Ida, jeg tar av meg hatten for deg 🙂

  • Reply Ida Wulff 6. februar 2014 at 10:58

    Anonym: colorpoint perser 🙂

  • Reply Ida Wulff 6. februar 2014 at 11:01

    Silje: stå på, og lykke til med jobbsøkingen 🙂

  • Reply Elise 6. februar 2014 at 11:06

    Det er sant det du sier Ida, men når man lever et helt liv uten bekreftelse vil man alltid underbevisst søke det. En pen jente kan bli kalt pen tusen ganger, hun kan ha haugevis av venner, men når alt bare er overfladisk vil man alltid ha en ensomhet i hjertet sitt, selvom man kanskje ikke vil innrømme det for seg selv en gang. Og slik jeg ser det kommer mentaliteten du snakker om fra et grunnleggende ønske om trygghet og der igjen selvsikkerhet, men når det ikke finnes blir vi usikre på oss selv og da også på andre 🙂

    Lykke til 🙂

  • Reply Betina 6. februar 2014 at 11:09

    Jeg digger deg Ida!

    Du skriver helt fantastisk, den eneste bloggen jeg aldri har nøyet meg med å kun se på bildene og skumlese. You go girl 😀

  • Reply Sandra 6. februar 2014 at 12:59

    Fantastisk! Bøyer meg i støvet 🙂

  • Reply Janne 6. februar 2014 at 15:26

    Bra innlegg! DU er så flink til å ordlegge deg og jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev

  • Reply Susie 6. februar 2014 at 15:49

    Kjenner til det du skriver her litt på den motsatte side kan du si..

    Jeg har vært bevisst på at jeg ikke rakker ned på meg selv siden 14-15 årsalderen da jeg ikke så noe godt komme ut av dette. Har i disse 15 årene opplevd mange reaksjoner på det, enkelte har påstått at jeg føler meg «overlegen/bedre enn andre» mens andre har påtatt seg jobben å komme med nedsettende kommentarer på mine vegne..;) Det har absolutt ikke vært sånn at jeg går rundt og skryter av meg selv, eller ikke kan le om jeg tabber meg ut..men gjort et bevisst valg at jeg ikke rakke ned på meg selv:)

  • Reply Kristine 6. februar 2014 at 16:41

    Janteloven deluxe!

  • Reply Kjersti 6. februar 2014 at 19:12

    Så himla spot on!

  • Reply Kathrine Louise 6. februar 2014 at 19:20

    SÅ sant!!! Tror nok vi er mange som er på akkurat samme måten! Det er jo så unødvendig… Aarh. 😛

  • Reply Margrete 6. februar 2014 at 19:22

    Haha, kjente meg så sykt godt igjen i det du skrev nå, og boy kan du skrive!! Du skriver det de fleste tenker, men ikkje får ned på papiret eller formulert i det hele tatt, og så på en morsom måte – gleder meg alltid til å gå inn på bloggen din 🙂 Stå på, du er herlig! Ps: Hvordan står det til med bokplanene? Jeg står isåfall først i køen!

  • Reply Ida Wulff 6. februar 2014 at 20:42

    Margrete: tusen takk! 🙂 boka er ferdig om 100 år så vi får se om vi overlever! Klem

  • Reply Maria 6. februar 2014 at 20:43

    Norges svar på Carrie Bradshaw. Utrolig bra skrevet 🙂

  • Reply Emilie 6. februar 2014 at 21:27

    Tror det er noe med oss nordmenn som har janteloven medfødt eller noe.. Jeg tenker akkurat det samme om meg selv som du skriver her. Tror ikke jeg er noe spesiell, rakker ned på meg selv og klarer ihvertfall ikke å ta imot komplimenter!

  • Reply Anonym 6. februar 2014 at 22:09

    Et godt innlegg som mange kan relatere til.

    Dessuten er det herlig å se at kommentarfeltet her er uten diverse urelevante og negative kommentarer. Det må jo være et kompliment til deg som blogger. Fortsett den gode skrivingen 🙂

  • Reply Sofie M 6. februar 2014 at 22:12

    Fantastisk bra innlegg! Jeg er av typen leser som av og til dropper innom, ser på bildene og dropper raskt ut igjen – I hvertfall ikke av typen som skriver kommentarer! Men i de siste månedene har jeg lagt merke til hvor inspirerende du er! Virkelig!!! Hvor mye du har forandret deg og modnet. Jeg er bare 21 år selv, så jeg skal ikke ta på meg noen «voksen-hatt», men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

    Du er ekte. I hvertfall så ekte det går an å bli i en bloggverden. Du tar for deg temaer som er viktige, uten å være overfladisk. Du skriver det vi alle andre tenker, uten at vi vet at vi tenker det en gang (hvis du skjønner..). Du gjør oss bevist på ting vi ikke tenker over til vanlig. Du forteller det på din måte og ut i fra hvordan du ser det. Du er en ekte inspirasjon!!

    I tillegg så virker det som om du har tatt mange grep for å endre livet ditt. Det er ikke bare bare for hvem som helst å svelge ti kameler og flytte hjem til mamma og pappa. Det er kjempeskummelt bare det å tenke på å ta opp skolen. Du har kjøpt din egen leilighet! Alt dette inspirerer veldig! Og det er het sikkert ikke bare jeg som tenker det.

    Jeg får ikke satt ord på alt jeg har i hodet akkurat nå. Hadde jeg tatt meg tiden til det, kunne jeg sikkert ha skrevet flere sider om hvor bra jeg synes du og bloggen din har blitt! Uansett, så kan du virkelig være stolt av deg selv og hva du har oppnådd!

    Jeg heier på deg! 🙂

  • Reply Kristine 6. februar 2014 at 22:16

    Gøy å lese det her! Du er dyktig og inspirerende 🙂

  • Reply Ida Wulff 6. februar 2014 at 22:25

    Anonym: jeg får overraskende lite dritt i kommentarfeltet – det er jeg kjempeglad for 🙂 tusen takk!

  • Reply Ida Wulff 6. februar 2014 at 22:26

    Sofie M: nå fikk jeg helt klump i halsen, ææ! Tusen takk for fine ord, jeg tar til meg hvert eneste. Klem til deg <3

  • Reply Silje 6. februar 2014 at 22:54

    Føler jeg gjentar veldig mange andre, men veldig fint innlegg. Jeg har slitt med det selv. Vennene mine reagerte på det og sa at i stedet for å komme med en nedsettende kommentar om deg selv, er det bare å si takk. Føltes rart i starten, men etterhvert går det også på selvfølelsen din:) min erfaring av dette er at hvis noen tar seg bryet med å gi deg et kompliment burde du bare ta det til deg og sette pris på det. Du får mye mer ut av det og etterhvert begynner du å tro på det selv også;) stå på frøken!

  • Reply <3 7. februar 2014 at 00:57

    Leser egentlig ikke bloggen din fast, men kom tilfeldig innpå den da noen delte innlegget! Og jeg må virkelig si jeg skal følge deg videre, dette var noen av de klokeste ordene jeg har hørt på lenge! Herlig skriving 🙂

  • Reply Benedikte 7. februar 2014 at 08:58

    Du ER god til å skrive; det er rett og slett faktum, Ida! Jeg ser for meg at du kunne skrevet en veldig god bok (og om det noengang skjer, kjøper jeg den!!). Stå på!!

  • Reply July 7. februar 2014 at 13:32

    AMEN SISTER!!!! Tror hvert enkelt menneske kan kjenne seg igjen i dette! Damn oss :))

  • Reply Otelie 7. februar 2014 at 14:51

    Kloke og inspirerende ord! 🙂 Ha en fin helg, Ida <3

  • Reply Silje 7. februar 2014 at 15:53

    Takk for at du skriver dette! Fordi det er uhyre viktig, men óg fordi jeg tror dette er noe mange gjør uten å engang være bevisst på det, og således tråkker litt på egen selvfølelse uten at det egentlig er tiltenkt. Jeg elsker å gi andre komplimenter når jeg syns de fortjener det, uansett om det er min beste venninne, mamma eller noen som skriver noe bra på twitter. Virkelig, hva (og nesten hvem) som helst. Men, når jeg får komplimenter gjør jeg tilsynelatende alt for å understreke at det ikke er noe verdt å legge merke til. Helt krise, egentlig – og jeg skal, i likhet med deg, slutte med dette tullet. Så, igjen, takk! Jeg liker bloggen din så godt når du skriver slike innlegg, for du er ei innmari klok jente. Og flott!

  • Reply Malin 7. februar 2014 at 16:21

    Dette er svaret på hvorfor jeg har lest bloggen din i har ikke tellingen på hvor mange år.. Bra skrevet, og klok er du i allefall;-) God helg!

  • Reply Christine 7. februar 2014 at 20:42

    TRUE TRUE!!!

    Har faktisk i nyere tid blitt mye flinkere til å være fornøyd med meg selv på treningsfronten. Jeg ser hva jeg faktisk kan og får mer troen på meg selv og dermed oppnår jeg og tørr jeg mye mer. Men på jobbfronten derimot, finner jeg meg selv nedlatende som fy, og når andre skryter er jeg overbevist om at de bare følte de måtte si det. Og når jeg sitter i møter har jeg en evig redsel for at folk plutselig skal finne ut at jeg ikke kan en dritt. MEN, mitt nyttårsforsett er å pushe meg selv utfor min egen trygghetssirkel. Jeg har satt meg to syke treningsmål, og sjefen har satt opp flere skumle mål på jobb, og vet du hva?? JEG SKAL KLARE DET!

  • Reply Mia 8. februar 2014 at 00:53

    Heisann!

    Har lest bloggen din gjennom flere år nå, ser på den som både inspirasjon og en opptur i hverdagen.

    Jeg har jo ingen grunn til det, men blir nesten iritert og skuffet? når du ikke blogger.. Bare fordi jeg liker bloggen din så godt! Du er en nydelig jente, med mye visdom under di blonde lokkene. Håper du kan skrive 1 innlegg om ikke 2 innlegg om dagen?

    Hadde satt stor pris på det, og (tror) flere kan si seg enig?

    Synest du blogget så mye mer før, og det savner jeg virkelig! Hilsen fast leser!

  • Reply Pia Susanne 8. februar 2014 at 12:02

    Igjen, flotte ord fra Wulff! Og du er flink til å skrive, veldig flink faktisk! Den flinkeste bloggeren jeg vet om faktisk! 😉 Nå skal du si takk, også skal du ta til deg rosen 🙂

  • Reply Remi 8. februar 2014 at 15:58

    Å rakke ned på seg selv kan være en bra ting i små doser. Hindrer en fra å bli for høy på pæra. Pluss at det kan ta vekk mye av punchen til folk som lever for å rakke ned på andre. Bruker å gjøre det med meg selv hver jævla dag jeg for å holde meg balansert.

  • Reply Maia 8. februar 2014 at 16:04

    Jeg er så enig, jeg prøver faktisk også å ikke snakke ned til meg selv selvom det er ganske vansklig<3

  • Reply Julie 8. februar 2014 at 17:30

    Kjempebra innlegg, Ida! Jeg synes at dette er en typisk jentegreie. Og det gjør meg ofte provosert over at det er sånn. Særlig gjelder jo dette jenter! Så også som lærer hvordan det er stoor forskjell på jenter og gutter på dette området. Mye mer jantelov blant jenter. Vi ødelegger for oss selv. Hvis vi skal nå langt må vi ha litt baller og si fine ting til oss selv – også høyt. Irriterende lite sosialt akseptabelt å si at det f.eks gikk dritbra på en eksamen. Synes du kunne dratt på litt mer på slutten der: «middels smart» og «pen nok»? Hvis en venninne hadde sagt det om deg, ville du følt deg bedre?

  • Reply Marie 8. februar 2014 at 19:34

    Jobber i psykiatrien, og det er det aller beste og mest brukte rådet jeg gir til de jeg møter – Hvis ikke du skal stå opp for deg selv, hvem skal gjøre det da?

    Det er SÅ sant, og vedder for at det har fått et par mennesker til å tenke seg litt ekstra om før de tenker nedlatende tanker om seg selv 🙂

    Nesten så jeg henviser dem til idawulff.com og dette innlegget neste gang jeg kommer i kontakt med noen som trenger akkurat dette sparket i rumpa(neida.. for det kunne blitt uprofesjonelt, men NESTEN)!

  • Reply michelle tran 8. februar 2014 at 22:39

    Jeg føler så utrolig med deg! Det der er så meg, bare gange tusen. Det er rart, for jeg er til tider «overlegen», men som oftest vil jeg heller trekke meg ned på bunnen, bare så andre ikke skal påpeke noe negativt før meg….

    Dette er første gang jeg legger igjen kommentar, selv om jeg har vært fast leser siden 2010 🙂 digger bloggen din !

  • Reply Mathilde Pettersen 9. februar 2014 at 16:39

    Dette var en oppvekker! Jeg også er en av de som snakker meg ned, og tar heller ikke mot komplimenter… så skjerpings fra nå av!

  • Reply Miichaelsen -Make your dreams come true 10. februar 2014 at 19:43

    oi, det innlegget her likte jeg. Og du har selvfølgelig helt rett, hvorfor i alle dager gjør vi sånn?

    Vel, jeg vet at jeg gjør sånn fordi at jeg er så lei av at alle andre skal poengtere det som er negativt, så da gir jeg dem ikke sjansen : /

  • Reply Aina 10. februar 2014 at 22:39

    Hahaha, fy fader, du er så jævlig morsom! Elsker bloggen din! Og ja, tror maaange kjenner seg igjen i det du skriver, inkludert meg selv.

  • Reply Kine gundersen 11. februar 2014 at 13:44

    Sinnsykt bra skrevet! Motiverende:)

  • Reply https://prestigeautodetailingkc.com 11. august 2023 at 22:05

    Muchos Gracias for your blog.Much thanks again. Really Cool.

  • Reply Terrill 6. februar 2024 at 13:51

    Good response in return of this issue with firm
    arguments and telling all regarding that.

  • Reply chanel 21a shoes 7. februar 2024 at 12:15

    This website was… how do I say it? Relevant!!
    Finally I have found something which helped me. Kudos!

  • Leave a Reply