EN NATT I KOLLEKTIV

De siste dagene har jeg vært skikkelig lei av meg selv. Så lei at jeg verken har orket å skrive, snakke eller se meg i speilet. Jeg er lei av å høre meg selv sutre over at jeg er sliten, sutre over eksamen, sutre over ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg har rett og slett bare satt meg selv på mute fordi jeg ikke orker det stressede, slitne, sure trynet jeg har vært. Så det er grunnen til min lille bloggpause! Det er ikke barebare å skulle skrive side opp og side ned om en person man er skikkelig lei av, når den personen er seg selv. Haha. 

Kameraet er tomt, jeg har ingen interessante eller morsomme erfaringer å dele, jeg har ikke notert ned ting jeg vil dele med dere på iPhonen. Jeg har som vanlig bare lest til eksamen, og vært i robotmodus fram til jeg ble ferdig med nok en eksamen i dag. 

Når jeg tenker meg om, så er jeg blitt en erfaring rikere – og selv om den ikke kvalifiserer som morsom, så vil jeg gjerne dele den med dere. Det har seg slik at jeg i går kveld reiste innover til Oslo, for å være i nærheten og rekke dagens eksamen. Ettersom hotell blir dyrt i lengden, bestemte jeg meg for å sjekke inn på hybelen til lillebror som bor i kollektiv. To fluer i en smekk; penger spart og kvalitetstid med en lillebror jeg ser alt for sjeldent. 

At ting er på stell og i orden er alfa omega for meg året rundt – men spesielt kvelden før eksamen. Da foretrekker jeg duftlys og fruktfat og nyvasket sengetøy, og at det ikke ligger sko slengt i gangen. Ryddig rundt hodet = ryddig i hodet. Så å sjekke inn i et kollektiv i Oslo hvor det bor alt fra kids på 20 til mannfolk på 40 var en innmari dårlig idé. Hybelen til min lille arving var ikke ryddet for anledningen – men jeg er så glad i broren min, at det kunne jeg overleve. Jeg satte meg nå i sofakroken med notatene mine og prøvde å rydde oppe i hodet mitt. Problemene startet da det begynte å bli sent, og jeg ville legge på sengetøy. 

Ida: hvor finner jeg rent sengetøy hen?Lillebror: har ikke. Ida: !!!!!!!!

Jeg vil ikke være en kravstor og nægete storesøster, så jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen og gå med på å sove i dyne uten dynetrekk. Selv om det satt ganske langt inne.

Ida: ok, da får jeg bare sove i dyne da. Lillebror: har ikke det heller. Ida: !!!!????Lillebror: du kan sove med det ullpleddet her.  

Kjente jeg fikk en klump i halsen. Lillebror så panikken i øynene mine da jeg så for meg en natt under et stikkete ullpledd på partysofaen, og forsikret meg om at det kom til å ordne seg. 

Lillebror: det ordner seg. Ida: når da? Lillebror: etterpå.  

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg også kunne ha en slik innstilling. Bare chill, det ordner seg alltid til slutt. Det endte nå opp med at vi måtte spoone under samme dyne, og at jeg måtte klø broren min på ryggen som i gamle dager. Jeg klødde litt ekstra hardt som straff for den manglende gjestedyna som nesten fikk min verden til å rase sammen. 

Neste gang tror jeg at jeg sjekker inn på hotell. Ikke fordi jeg måtte dele dyne med min lillebror, men fordi kollektivet ikke hadde dasspapir……