JEG ER HUN SOM

Jeg må bare starte med å beklage at bildebruken i dette innlegget er helt urelevant. Bildene er nemlig noen uker gamle, og siden jeg har på følelsen at det er siste dag hvor sola skinner og vi kan lure oss selv til å tro at det fremdeles er sommer, må jeg bare få brukt dem opp. Jeg er så trøtt at jeg har dugg på øynene etter å ha stått opp tidlig i dag, så jeg finner ikke kameraet mitt heller. Deilig å ha noen ubrukte bilder i bakhånd!Har laget en sånn fullfør setningen-greie, for det er litt gøy. Hvis du har blogg, utfordrer jeg deg til å fylle den ut også 🙂 I vennegjengen er jeg: hun sære, litt stressa som planlegger alt måneder i forveien, og hun som nekter overnattingsgjester å ha mobilladeren i om natta. Jupp, jeg tror det er sånn de ville husket meg hvis jeg plutselig døde. 

På date er jeg: som regel angrende og lengter hjem. 

I familien er jeg: den som er opptatt av å henge sammen hele tiden, men også den strenge som tvinger foreldrene mine til å bruke sykkelhjelm og ikke tråkke på kumlokk. På jobb er jeg: min egen sjef, og verdens heldigste som kan jobbe med blogg. 

På skolen er jeg: hun sykt flinke. Hehe, neida joda. 

På toget er jeg: hun som alltid løper etter stillevogna. 

I telefonen er jeg: sykt hyggelig og bruker lysere stemme enn jeg gjør til vanlig. 

På melding er jeg: storforbruker av hjerter og smilefjes og jente-som-rekker-en-arm-i-været-emojis. 

På Tinder er jeg: hun som plutselig slutter å svare når noen spør hva jeg jobber med. 

På Facebook er jeg: den eneste i verden som fremdeles legger ut bilder fra festligheter og turer. Sluttet folk med det i 2011?Om morgenen er jeg: stuptrøtt uansett hvor lenge jeg har sovet, og tragisk avhengig av snus og kaffe, 

På fest er jeg: enten hun som lar være å komme, eller hun som gleder seg så mye at vinen er tom før jeg kommer.

På naschpiel er jeg: alltid helt gira, fordi jeg er så lykkelig over at byturen er over. Lenge leve hjemmefester! 

På byen er jeg: alltid helt fra meg av glede når jeg møter noen jeg kjenner, til og med mennesker jeg ikke bryr meg så mye om. Rart det der.

På møter er jeg: alltid for tidlig ute og livredd for at jeg likevel er for sen. Hjemme alene er jeg: kledd i kosedress og med håret i dott.I diskusjoner er jeg: som regel enig med meg selv, men flink til å velge mine kamper og la den andre tro at han/hun har fått siste ord. Jeg hvisker bare pip til slutt, så jeg har fått det aller siste ordet. Når jeg pynter meg: ser jeg som regel mye diggere ut i speilet enn på bilder. Og jeg lurer på hvorfor. Som overnattingsgjest er jeg: sjeldent å se, da jeg hater å være til bry og heller sjekker inn på hotell. Det skal godt gjøres å få meg til å føle meg hjemme, og det sier ikke noe om vennene mine men om meg. 

På eksamen er jeg: som regel ferdig i løpet av en og en halv time, og så gira at jeg ikke har sjans i helvete til å sitte og se gjennom hva jeg har skrevet. Jeg må ut i det fri og danse apedansen og klatre i trær fordi jeg er ferdig. Et under at det har gått så sykt bra. Bak rattet er jeg: en sangfugl i stemmeskifte. Jeg får ofte skryt for at jeg høres ut som Shakira når jeg synger…. Leva’vale’valeeeh‘…. Og ellers skriker jeg alltid opprørt i bilen når jeg ser at jeg straks møter på en rundkjøring eller et lyskryss. NEI NEI NEI NEI!!! Men det går jo som regel bra. Bonus-punkt! På stranda er jeg: hun som kler seg som en diva, med hatt, store solbriller og flotte (syns jeg da) strandkjoler. Og det har ikke noe å si om jeg er på stranda hjemme i Tønsberg eller om jeg ligger på en beach club i Dubai – det blir bare sånn uansett. Mamma ga uttrykk for at hun syns det var litt mye, en dag vi lå på den mest turistifserte stranda på Gran Canaria. HAHA. Akkurat nå har jeg fire hoder som prøver å gjøre alt på én gang. Det ene hodet tiner ut av fryseren, det andre har begynt å pakke ned klær i flyttekasser, det tredje vasker badet og det fjerde er sykt sulten. På tide med lunsj!