ASKEPOTT PÅ NYE EVENTYR

Når hadde du med deg kompaktkamera på byen sist? Jeg syns det er så trist at alle bilder forsvinner ut i intet, etter at Snapchat kom til verden har det liksom blitt sånn. Man er heldig hvis man våkner med noen bilder på kamerarullen, som man husket å lagre før de ble til 5-sekunders minner på en app. 

I går hadde jeg med meg kompaktkamera ut, og det føles såå 2006. Men skikkelig hyggelig! Vi feiret Maria sin bursdag i går, bestevennen min som jeg har hatt helt siden jeg kranglet med henne over en gutt på barneskolen. Føler meg gammel når jeg tenker tilbake på det, det er jo evigheter siden. Men veldig glad for å ha en så god venn, som jeg har kjent siden den tiden hvor man spilte inn egne radioprogram på kasettspiller ♥Kompaktkamera og collager, ass. Det går liksom hånd i hånd. Uansett! Etter middag og vorspiel, bestemte jeg meg for å kaste inn håndkleet. Ikke bli med i taxien til andre siden av byen for å danse og mest sannsynlig shotte tequila, og våkne opp i dag som Charlize Theron i filmen Monster. Så jeg hinket hjem i de vonde hælene, takket gud da jeg endelig kunne kaste dem av meg, og begynte å dra av meg masken på badet. Men så følte jeg meg plutselig som verdens kjipeste person, hvem er det som drikker fem Vodka Cranberry for så å gå hjem og legge seg… SÅ, jeg inviterte rett og slett en fremmed på date (ja, dere vet disse dateappene som aldri burde vært laget), tok på meg de vonde hælene igjen, og valset ut for å treffe mitt nye bekjentskap. 

Sånn cirka 30 sekunder etter at vi møttes, satte den ene høye hælen min seg fast i en brostein og jeg gikk videre uten skoen min. Måtte selvfølgelig tilbake og hente den, så det var jo ekstremt stas. Men det er ingen tvil, jeg må jo være askepott. 

Nok tull og fjas for nå, resten av uken (ja, det er søndag) skal jeg sitte med nesen i pensum og gjøre meg klar for en skikkelig kjedelig uke. Ha en fin søndag, og god bedring med fyllesyken til deg og.