NÅR BRANNALARMEN GÅR ETTER LEGGETID

I går kveld la jeg meg før klokka åtte. Følte meg skikkelig smart som hadde avlyst planene for kvelden, slik at jeg skulle få meg en god natts søvn. Jeg hadde renset ansiktet, pusset tenner, flettet sovefletta, og tatt på meg en ufyselig pysjamas hvor overdel og underdel ikke matchet for en dollar. Men hvem bryr seg liksom, jeg skulle jo bare sove. Alene. Og lenge. Fantastisk. 

I det jeg la meg under dyna og vurderte om jeg skulle orke å se Jakten på kjærligheten, begynte det å ule. Altså ULE. Først lurte jeg på om det var blitt krig, men jeg skjønte fort at det var en moderne og veldig effektiv brannalarm. Skulle jeg skrevet en anbefaling av den på bloggen, ville jeg kanskje skrevet at den var litt vel høy, jeg klarte jo ikke engang høre mine egne tanker. Og hvis det brenner og man skal komme seg ut, er det kanskje en smule viktig å kunne tenke og holde hodet kaldt. Jeg tar brannalarmer veldig seriøst. I de fleste tilfeller er det jo en øvelse eller en nabo som har tatt seg vann over hodet og stekt pizzaen litt for lenge. Men man vet aldri! Så jeg spratt opp fra senga i rekordfart, tok bare på meg mobilen, shippet på meg joggeskoene og løp ned alle trappene. Skjønte ikke hvorfor jeg var den eneste. 

Så stod jeg der ute da, i pysjen, så fæl og ustelt som noen aldri har sett meg. Så nok ut som en krysning mellom en backpacker og Pippi Langstrømpe. Og så kom naboene, én etter én. Det var tydelig at jeg var den eneste som hadde tatt kvelden før klokka åtte, og resten av folket hadde holdt hodet kaldt og kledd på seg både jakker og skjerf. Nå skal det sies at folk på Tjuvholmen som regel er så freshe at jeg har problemer med å gå usminket til Joker. Så å møte naboene på denne måten var langt i fra noen drømmesituasjon. HEHE…. 

Det var heldigvis ikke noen brann. Og ingen mobbet meg for antrekket. En nabo kom bort og ga meg et pledd til å ha rundt skuldrene – sliten som jeg var, ble jeg nesten litt rørt. Haha! Brannalarmer ass. Neste gang kler jeg på meg før jeg ruller ned trappene, falsk alarm eller ei. Så, det var jo et hyggelig lite eventyr! Nå ligger i sengen og drikker morgenkaffe. Skulle egentlig vært på en forelesning i bedriftsøkonomi for fem minutter siden, men har bestemt meg for å dra på en som går litt senere. Tror ikke mennesker generelt er skapt for å lære nye ting tidlig på morgenen, så det er jo fint at man har andre muligheter. Og så rekker jeg jo å si hei til dere! I dag er det nemlig skole til langt på natt, som jeg liker å kalle det når jeg skal sitte på skolen til klokka 9 på kvelden. Kanskje vi snakkes litt innimellom likevel! Ha en fin dag så lenge 🙂