DET ER VIKTIG Å VÆRE EN TAPER AV OG TIL

Noen ganger føler man bare for å reise seg og forlate en forelesning før den er over, dra hetta over hodet, ta bussen hjem og kjøpe med takeaway på veien. Og så føler man for å ligge under dyna og spise og se på film i stedet for å lære noe nytt som gjør vondt i hjernen. Og så føler man kanskje for å sove i fem timer, selv om klokka er to på dagen. Og hvis man føler sterkt for det, så syns jeg pokker meg man skal gjøre det, for det heter visst å lytte til kroppen eller noe. SÅ. I dag gjorde jeg det, ehe. Folk i klassen klager på at de mister hår fordi de er så stressa. Det frister ikke meg så mye, så krysser fingrene for at håret holder seg der det skal etter dagens forrmiddagslur. 

Dagens store trøst; for litt siden sa en foreleser at noe av det beste vi mennesker kan gjøre er å være fulle av feil. De som er perfekte, plettfrie og får til alt blir beundret. Men det er ingen som blir glad i dem. Med andre ord, det er viktig å være mennesklig, og være litt taper en gang i blant. Mulig jeg gjorde min egen tolkning av dette nå, haha, men jeg trøster meg med de ordene når jeg ikke får til alt og orker alt ♥Nå er jeg veldig spent på om jeg får sove i natt, etter å ha sovet bort halve dagen, men jeg håper på det. I morgen venter en dag med trening, eksamensjobbing og ærender, før jeg reiser hjem til mamma og pappa. Har rett og slett strøket alle sosiale planer av lista, og skal hjem for å lese til eksamen i fred og ro. Er man ikke tilstede, er det ingen som kan mase heller! Åh, jeg gleder meg til å komme hjem.