Uncategorized

STOPP VERDEN, JEG VIL AV

16. november 2015

Jeg syns det har vært vanskelig å skrive noe om angripene i Paris. Enda vanskeligere, etter at en eller annen gjøk i kommentarfeltet mitt hintet til at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Seriøst: jeg ønsker deg god bedring, og det samme vil jeg si til alle mennesker der ute som blander seg bort i andre sin måte å takle ting på. Ja, jeg kunne sikkert lastet opp et bilde av Eiffeltårnet og slengt på noen ord på fransk – men jeg var mer opptatt av å forstå hva som hadde skjedd. Det er vanskelig å forstå når noe er så meningsløst. Jeg leser over alt at vi ikke skal være redde. Ikke vær redd, da vinner terroristene. Men jeg er redd. Og det skjønner jeg godt hvis du er også. For det er grunn til å være redd, verden er en jævla katastrofe akkurat nå. Det er så mye hat, og når man ser hvordan dette hatet fostrer enda mer hat, kjennes det hele bare ut som en eneste stor ond sirkel. Jeg har ikke sovet så mye de to siste nettene, jeg har ligget og sett på nyheter. Ikke bare de norske og de amerikanske nyhetene, men nyheter på språk jeg ikke forstår engang. Jeg vet ikke hva jeg leter etter, jeg trenger bare å forstå et eller annet. Forstå hvorfor noen vil ofre sitt eget liv for å ødelegge så mange andres liv. Men så syns jeg heller ikke det fortjener forståelse. Faktum er at det finnes mennesker så onde at det svir langt inni hjertet mitt, og jeg gråter virkelig med de som aldri fikk mammaen, pappaen, søsteren, broren, kjæresten sin hjem fredag kveld. Jeg er glad jeg har fått oppleve Paris flere ganger, en av verdens vakreste byer. Nå håper jeg den får lov til å hvile og sørge i fred 

You Might Also Like

27 Comments

  • Reply Geriatriks 16. november 2015 at 21:53

    bra skrevet 🙂 Skjønner ikke hvorfor folk skal blande seg i måten hver enkelt sørger og håndterer dette på. Mvh Jim

  • Reply annelicharlott 16. november 2015 at 22:02

    Flott skrevet! Alle har sin måte å sørge på, forstå, oppleve, bearbeide og takle på

  • Reply Studentfruene 16. november 2015 at 22:16

    <3 veldig sterkt innlegg… Du har helt rett!

  • Reply Silje 16. november 2015 at 22:33

    Den gjøken mente ikke at du skulle legge ut et bilde av Eiffeltårnet med en klisje under.. Men en setning… Noen ord.. ?? Trenger ikke være en dyp tekst med alle dine innerste tanker om dette tema.. Men noe som kunne vise at du føler noe. Jeg liker også hverdagsinnlegg. Men det blir så kunstig når slike ting ikke engang blir nevnt. Skjønner? Jeg liker både deg og bloggen din men man må jo få reagere på innholdet av og til? Eller ønsker du kun positive tilbakemeldinger av typen «ååå Ida, du har så fint håååår!!».. 😉 satt.på.spissen!

  • Reply Anonym 16. november 2015 at 22:35

    Du gråter med de som mistet sine kjære på fredagskvelden? Men de som mister sine kjære hver dag i Syria, Irak og nå i Beirut, de er vel ikke like viktige å nevne?

  • Reply Kathrine Østli Kristiansen 16. november 2015 at 23:16

    Er så enig i alt du skriver!

  • Reply Be free to speak 17. november 2015 at 00:34

    Der sa du det…. Flott skrevet!

  • Reply Ida 17. november 2015 at 06:48

    Jeg skjønner deg veldig godt og blir også kjemperedd dessverre. Man kan ikke kontrollere sine egne reaksjoner og jeg kan ikke ignorere at jeg faktisk er redd. Skal på jentetur til London om et par uker og jeg må innrømme at det faktisk frister å ikke bli med.. Jeg har gledet meg masse, men nå tenker jeg stadig på nye angrep og kommer til å tenke på det hver gang jeg sitter på tuben osv.. Åh verden er så komplisert!

  • Reply LisaLDN 17. november 2015 at 07:52

    Fint skrevet <3 Er vanskelig å forstå alt sammen, og vanskelig å reagere ‘riktig’, i tillegg.. 🙂

  • Reply Mia 17. november 2015 at 10:45

    Jeg har aldri kommentert på bloggen din før, men nå følte jeg bare at jeg måtte.

    Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal reagere, jeg synes dette er så forferdelig, og jeg kan ikke skjønne at dette noen gang kommer til å bli bra igjen.

    Jeg møtte flere venner og bekjente dagen etter denne tragedien, men ingen vet hva man skal si. Det blir for stort til å ta innover seg. Likevel klarer jeg ikke la være å følge med på alt av nyheter om terroren. Lese nettaviser. Nye funn, nye opplysninger. Det er vanskelig å gå videre, jobb og andre ting føles litt meningsløst. Vi skal ikke være redde, men jeg er redd. Jeg gråter for Paris og for jorden vår. Jeg føler meg ikke trygg i mitt eget land lenger. Hvor skal dette ende?

    Synes dette var et kjempefint innlegg. Det er mange som ikke vet hvordan man skal sette ord på noe så grusomt og meningsløst. <3

  • Reply B 17. november 2015 at 11:26

    Må alle skrive et blogginlegg, legge ut et bilde på instagram og skifte til franske flagget som profilbilde på facebook for å vise at de bryr seg? Selvfølgelig bryr alle seg. Det håper jeg sier seg selv!

  • Reply Hanna 17. november 2015 at 12:52

    https://tv.nrk.no/program/KMTE30000614/jihad-hellige-krigere

    Anbefaler deg å se denne dokumentaren av den kvinnelige norske Deeyah Khan. Veldig veldig fin og innsiktsvekkende, og kan kanskje sette noen biter av pusespillet på plass. Varer ikke så lenge heller.

  • Reply Mari 17. november 2015 at 16:19

    Ida, så godt du skriver!

    Blir uvel av de som skal mene noe om hva andre skal tenke og føle. Det er ikke et menneske med hodet på rett plass som ikke har blitt påvirket av terrorangrepene. Det er syk ondskap, planlagt og satt i system.

  • Reply Marit 17. november 2015 at 16:47

    Veldig fint innlegg, Ida <3

  • Reply Ida Wulff 17. november 2015 at 20:09

    Hanna: den har jeg sett 🙂 men takk for link, kanskje noen andre kan ha nytte av å se den. Klem

  • Reply Ida Wulff 17. november 2015 at 20:10

    Mia: klem til deg <3

  • Reply Ida Wulff 17. november 2015 at 20:13

    Ida: skjønner godt at det ikke frister å reise til London, det tror jeg ikke at jeg hadde klart akkurat nå. Syns til og med det er ubehagelig å være i Oslo. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå veldig bra! <3

  • Reply Hanna 18. november 2015 at 18:46

    Helt forferdelig i sånne situasjoner som dette så presterer du å vri hele situasjonen om til deg.. legger ut bilder fra DIN tur i Paris. Egoistisk og respektløst..

  • Reply Marie 18. november 2015 at 19:08

    Finner en trøst i å lese at vi er flere som tenker slik. Du er ufattelig god til å sette ord på tankene dine.

  • Reply Pia Marie 18. november 2015 at 20:33

    Da har vi vært ganske like. Jeg har heller ikke sovet så mye, ligger å kikker, tenker.. Også sier jeg til meg selv: jeg skal ikke ta opp mobilen å lese om det. Jeg er også redd, det kan skje overalt. Spesielt mye tenker jeg nå som jeg er blitt mamma. For en verden jeg har satt min sønn i:( huff.

  • Reply Frøken Andersen 18. november 2015 at 22:17

    Så fint innlegg 🙂 Facebookbildet mitt forandret seg ikke til å bli et fransk flagg. Man takler det på forskjellige måter, helt sant 🙂

  • Reply Kathrine 19. november 2015 at 16:28

    Fint innlegg Ida. Helt enig! Man takler ting forskjellig. Drit i gjøken.. Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten…

  • Reply sh 19. november 2015 at 18:22

    Ida, jeg er veldig enig med deg!! Man reagerer forskjellig. Veldig fint innlegg! Føler også veldig med deg i forhold til dette med denne redselen – selv her i Oslo. Da spesielt i forhold til det kollektive! Har forsåvidt vært litt engstelig på bane, trikk og buss siden terroralarmen i fjor sommer, og man blir ikke akkurat mindre redd nå. Kjente meg forresten så sykt (!) igjen angående han mannen du trodde hadde bombe på t-banen her for noen måneder siden!! Haha, åh, sånn er jeg også! For min del får jeg nesten »angst» dersom bare noe LITT »unormalt» oppstår, ja, for eksempel på nettopp t-banen. Hvis den bare stopper i en tunnel uten mål og mening og ikke forteller meg hvorfor (hvafaen?), hvis banen plutselig bruker »for lang tid» på å kjøre videre fra en stasjon til neste stasjon når alle har kommet seg på plass for LENGE siden (hvafaenhvorfor?!), og ikke minst dersom sjåføren kjører litt i rykk og napp og virker »ubesluttsom» (Hæææ har noen kapret eller hvaaafaen????). Herregud, av sånne ting blir jeg helt svett og hvilepulsen går fra stabile 70 til 220 på to sekunder. Ikke bra vettu!! Hva er du redd for?

  • Reply Benedikte 19. november 2015 at 19:13

    Jeg blir helt satt ut av reaksjonene her av og til. Virker som om noen mener at når du ikke skriver om noe, er du plutselig en særdeles følelsesløs person. Og selv om de mener det, er det i alle fall en hinsides å tenke at man ikke bryr seg når noe slikt som dette skjer(!) Det er er riktig at alle sørger på sin måte; slik er også jeg.

  • Reply Ida Wulff 19. november 2015 at 20:38

    sh: samme her. Jeg unngår kollektiv trafikk i den grad jeg kan! Å bevege seg litt ekstra er heldigvis bare positivt, men man må jo være ute i litt ekstra god tid! Men buss, t-bane, trikk, tog og fly syns jeg bare er helt grusomt! Klem til deg

  • Reply Siv 22. november 2015 at 15:02

    Hei Ida! Jeg har lest bloggen din i maange år, men aldri kommentert før. Ville bare si at jeg setter så stor pris på at du er ærlig om dette, ærlig om press og forventninger, ærlig om at livet ikke alltid er spennende og givende på alle vis. Det er så godt å lese, og du bidrar til å normalisere dette. Du er flott!! Håper det går bedre med deg. Situasjonen i verden er kjempeskummel, jeg er livredd selv Samtidig kaller dette fram en liten faen i meg, so gjør at jeg stritter i mot frykten. Hvorfor i all verden skal disse menneskene få påvirke mine tanker, mine handlinger og min hverdag? De får ikke lov til å endre mitt liv, mine drømmer og planer, mine ønsker. Kom igjen Ida, de skal ikke ødelegge deg heller. De er ikke verdt det. De fortjener ikke all den energien de suger ut av alle oss redde. Vær sterk, dette skal gå bra. Håper du har en fin dag! Klem.

  • Reply Ida Wulff 22. november 2015 at 15:36

    Siv: det beundrer jeg, men denne fanden har dessverre ikke dukket opp i meg enda. Men jeg håper det skjer, for jeg skjønner hva du mener. Det er de virkelig ikke verdt. Stor klem til deg <3

  • Leave a Reply