EN FYR SOM VIL HA LIKES

Lenge leve antibiotika, nå begynner jeg endelig å bli meg selv igjen. I dag tok jeg første tur ut på fem dager – sykt deilig med frisk luft, selv om det kanskje var litt for mye av det gode i dag? Blåste skikkelig opp til storm! Jeg hadde en liten byrunde med Naddis, satt på Joe og catchet opp over en juice, og småshoppet litt. Av en eller annen grunn klør det i shoppingfingrene mine nå, det er sikkert fordi jeg har ligget inne og følt meg grusom så lenge nå. Så i morgen blir det en ordentlig shoppingrunde, jeg gleder meg 🙂 

Nå ligger jeg i senga med en rykende varm meksikansk suppe. Slengte oppi pasta og vegetarpølser, det ble faktisk riktig så godt. Mmmm! Jeg syns vegetarpølser er ti ganger bedre enn vanlig pølser – jeg trenger liksom ikke konsentrere meg for å ikke tenke på hva det er laget av. Nå venter jeg på at Idol skal begynne. Jeg har ikke sett på sangkonkurranser på evigheter, syns det er blitt så dølt og snilt. Men i årets Idol er det i hvertfall noen som snakker fra levra, så det er alltids noe, haha. Jeg har forresten oppdaget noe GRUSOMT ved meg selv. Og det er at jeg SMILER når jeg sitter og ser på TV. Herregud, for en trist ting å gjøre. Hvis det skjer noe fint, rørende eller morsomt på skjermen, kan jeg sitte og smile så mye at trynet nesten vrenger seg, uten at jeg legger merke til det før jeg får øye på min egen refleksjon i skjermen. Forsinket nyttårsforsett: slutte med det. Kom forresten i prat med en hyggelig fyr som selger =Oslo i stad, og han er veldig flink med Facebook-siden sin. Værsåsnill og glede han ved å like siden hans (og selvfølgelig kjøpe bladet hvis du skulle gå forbi) ♥